Kommentar

«Kan vi noensinne bli like bekymringsløse som før?»

Etter pandemi og kongressangrep, Trump og polarisering, hjemmeskole og frustrasjon: Kan vi noensinne bli like bekymringsløse som før?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg lukker igjen øynene og får den samme låten på hjernen gang på gang, som et soundtrack til de siste månedene: «Don’t worry about a thing, ’cause ev’ry little thing gonna be alright».

Bob Marleys legendariske «Three Little Birds» er låt nummer ni på ei spilleliste jeg har funnet på Spotify, «Cafè Wha House Band Playlist». Minnene om musikken fra et lite konsertlokale i Greenwich Village i New York har lenge vært et soundtrack til lykkefølelse for meg. I det siste er det også blitt lyden av bekymring.

Les også: «Kan man ikke bare si at 'det her er helt for jævlig vanskelig'?»

Tekst og melodi: Bob Marley

Spotifylista begynner med Alicia Keys’ hyllest til New York, «Empire State of Mind (Part 2)», og fortsetter med låter fra de siste fire–fem tiår. Jeg blir dratt til gode opplevelser og lykkefølelse, til ungdomstid og til en fin sommerkveld i New York for noen år siden.

En broket forsamling fra norsk mediebransje var på studietur i USA.

Les også: «At det skrikes høyt i det offentlige ordskifte, er ikke av nyere dato»

Tomas Bruvik, som nå er generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser (LLA), jobbet den gang som redaktør i avisa Kvinnheringen, og det viste seg at han var nesten like bra kjentmann på Manhattan som hjemme på Husnes. Bruvik viste vei for meg, Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen og et knippe kolleger fra steder som Kristiansund, Bergen, Narvik og Vindafjord til et magisk, lite hjørnelokale med livemusikk.

Ned ei trapp og inn i et avlangt lokale. Så sto vi midt i sagnomsuste Café Wha, konsertkjelleren der Bob Dylan, Bruce Springsteen og Jimi Hendrix spilte fast for et halvt århundre siden, før de ble kjente.

Husbandet var klare med et sett med minst 20 coverlåter.

Timene fløy av sted mens vi vekslet mellom å lytte til musikken og innimellom låtene skråle om politikk og avis, musikk og fotball. By og land-praten mellom redaktørene kunne vel bare blitt bedre – og muligens fått høyere temperatur – om den hadde fått med seg et snev av dagens dramatiske meningsmålinger og Senterpartiets mulige vekst inn i storbyene. Jeg husker at kvelden ble avsluttet med et forsøk på å hyre inn husbandet fra Café Wha til årskonferansen for norske lokalaviser. Vi lå over bordene og lo.

Les også: «Hvem skal få stå først i vaksinekøen når vi er ferdige med disse aller mest utsatte gruppene?»

Siden har jeg noen få ganger vendt tilbake til Café Wha fysisk, men først og fremst i tankene. Alltid med glede, men de siste månedene med litt bekymring også. For etter alt som har skjedd i verden det siste året, kan vi virkelig stole på at alt blir bra igjen, at «ev’ry little thing gonna be alright»? Og kommer vi noensinne til å bli så bekymringsløse ute i verden igjen som vi var den kvelden på Café Wha? God fredag!

Mer fra: Kommentar