Kommentar

Ja, så var det tilbake til bilen igjen, da

Skal vi virkelig, igjen, la valgkampen bli en kamp om bilen?

Jan Bøhler kritiserte sitt gamle parti i Aftenposten før helga for at de går inn for utslippsfrie soner. Han og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det forsterker sosiale forskjeller. Foto: Berit Roald/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det føltes nesten ikke som om det hadde vært en normal valgkamp. For innspurten av valgkampen 2019 gikk med til å følge dramaet i regjeringen minutt for minutt. Bompengekrisa.

Frps forsøk på å være det egentlige bompengepartiet skapte kaos, og vi lurte på om regjeringen ville overleve. Som konsekvens ble alle de store tradisjonelle valgkampsakene stuet vekk. Alt dreide seg om bil og bom.

Les også: Slik ble bompenger valgkampens største sak

Sammenstillingen av ordene «bompenge» og «krise» virker ganske fjernt nå når vi står midt i en pandemi, der vi er blitt påminnet om vår egen dødelighet. Vi er ikke forskånet for alvorlige sykdommer selv om vi er rike Norge. På samme måten er det med klima: Lufta vi puster er like uren om vi har kontoen full av penger eller ikke. Eller kanskje skal vi si: Om vi er renholder eller partner i advokatfirma.

Et parti som åpenbart har mye omsorg for renholderne som jobber for advokater, er Senterpartiet. De er bekymret for renholderne, og hvordan de skal få utøvd sitt yrke innenfor Ring 1, for eksempel på Aker Brygge.

Derfor kjører de nå i gang valgkampen med patos og kraftuttrykk for å kjempe for dem som har minst. Sp kjemper for at fattigfolka skal få kjøre fossilbilene sine i fred. La det ikke være noen tvil.

Årsaken til Sps utspill i Aftenposten er Oslo-byrådets ønske om utslippsfrie soner i Oslo sentrum, som regjeringen åpner for i Klimameldingen. Dette gjør Trygve Slagsvold Vedum svært bekymret. Han forklarer til Aftenposten før helgen, på sitt sedvanlig folkelige vis, med et eksempel som skal vekke nærhet og følelser:

Han snakker om en renholder på et advokatkontor på Aker Brygge. Hun (selvsagt hun, forresten) får ikke lov å kjøre om natten selv om de ofte kommer veldig tidlig på jobben. Advokaten med den rådyre Audien kan imidlertid parkere i garasjen på Aker Brygge. Sånn sett blir det altså urettferdig, dette utslippsforbudet.

At dette eksempelet framstår helt urealistisk, har flere påpekt. Det vil være rart om renholderen velger å bruke en stor sum penger på å parkere i en garasje på Aker Brygge. Mest sannsynlig har renholderen et månedskort og kan kjøre T-bane til Nationaltheatret, eller buss. Om det er slik at renholderen begynner vaskejobben på natta, så hadde jo døgnåpen T-bane vært en kjempegod valgkampsak for et parti som virkelig bryr seg om renholdernes hverdagslogistikk, som Senterpartiet sier de gjør.

Kommentar: Er det egentlig vits i å lære 3-åringen å gå på ski?

Det er sikkert også mange andre grep som kan bedre hverdagen til renholderne. At renholderne skal få kjøre bil i Oslo sentrum er åpenbart en håpløs valgkampsak midt i en pandemi og skyhøy arbeidsledighet. Men den treffer akkurat der den skal treffe. Hos dem som gjemmer seg bak at «klimatiltak må være mer gulrot» og vekke begeistring for at det skal funke. Hos dem som ikke synes det er så ålreit at det må svi litt. Hos dem som er for et godt klima, så lenge de ikke må gi avkall på de fordelene vi har i dag.

Innerst inne tror jeg Vedum vet godt at renholder-på-Aker-brygge-eksempelet er litt søkt. Men det er lettest å få gjennomslag i kampen for bilen hvis man skyver de som har det vanskelig foran seg. Da virker kampen mot klimatiltak litt mer edel.

Slik var det under bompengekampen i 2019 også. Eksemplene om alenemødre som måtte kjøre bil var mange. Og kanskje litt mer legitime enn renholder-eksempelet nå.

Det er noe uærlig i å ville stoppe klimatiltak ved å peke på sosiale forskjeller. De fleste som eier bil og har råd til å bruke den daglig i Oslo sentrum, er ikke de med dårligst råd. Tvert imot. Det er de som synes det er digg å kjøre bil til og fra jobb, framfor å stå som sild i tønne på T-banen.

Det er nok langt flere busskort-eiere enn bileiere blant dem som har lavest inntekt. At det er vanskelig å klare seg uten bil, må få politikere til å ville kjempe for bedre kollektivtilbud, framfor retten til å forurense indre Oslo by.

Kommentar: Vi som går i søvne mot stupet

Det parodiske i den siste ukas bilkamp toppet seg med Folkeaksjonen Nei til mer bompenger i Oslos siste stunt: De har hyret advokat til å undersøke om fossilforbudet virker diskriminerende. Det kan være det strider mot krav om tilgjengelighet for funksjonshemmede, menes det. Som om man ikke kunne utformet et regelverk med noen former for dispensasjoner.

Ifølge SSB har økningen av personbiler vært sterkest i Troms og Finnmark fra 2009 til 2018. I Oslo er det også en høy økning, men den forklares med en stor økning i antall leasingbiler, som brukes i Oslo, men også andre steder i landet. Blant disse er det en høyere andel fossilbiler enn blant privatbilene. Å få nettopp disse til å velge mer miljøvennlig må da være helt riktig vei.

Så kan det godt tenkes at det vil bli verre å være bilist i Oslo i årene framover. Men det blir kanskje bedre å puste. Det tjener både fattig og rik på.

Presisering 20.01.21: Ifølge SSB kan økningen i antall leasingbiler i Oslo forklares med bruken av leasingbiler fra selskap med hovedkontor i Oslo. Bilene brukes likevel i hele landet. I en tidligere versjon av denne kommentaren, sto det at disse bilene brukes i Oslo sentrum. Det er feil.

Bente Rognan Gravklev

Bente Rognan Gravklev

Oslo-redaktør i Dagsavisen