Kommentar

Et nytt politisk landskap

Velgervandringen har gått hard ut over Arbeiderpartiet, men også de borgerlige har slitt. 2021 kan blir året hvor vi får se et nytt politisk landskap.

2020 var et spesielt politisk år. Koronaen stengte ikke bare ned landet. Den ga også støtet til en dramatisk velgervandring. Velgerne vandret fra omtrent alle partier til Senterpartiet. På enkelte målinger var Sp landets største parti.

Velgervandringen gikk hardt ut over Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre mistet velgere i bøtter og spann til sin samarbeidspartner Trygve Slagsvold Vedum. Ved årsskiftet er de to partiene jevnstore. Ap har på snittet av målingene 21,3 prosent og Sp 21 prosent. Trygve Slagsvold Vedum er dermed fjorårets suverene vinner på meningsmålingene. Støre er den store taperen.

Ap tapte i fjor også posisjonen som landets største parti. Det skjedde allerede i april. Også Høyre mistet velgere til Sp. Erna Solbergs parti klarte likevel å beholde plassen som landets største parti med 22,3 prosent.

Ved inngangen til valgåret har vi ifølge meningsmålingene et politisk landskap med tre mellomstore partier på topp. Det at vi har fått tre mellomstore på toppen – Ap, Sp og Høyre – vil sette preg på årets valgkamp. De borgerlige partiene må forholde seg til Sp på en annen måte enn før.

Les også: Leder: Et bedre nytt år

Høyre, som hadde blinket ut Ap som hovedmotstander i valgkampen, må nå også konsentrere seg om å angripe Sp. I øyeblikket er Sp en større utfordring for Høyre enn Ap. Mange velgere oppfatter Sp som et borgerlig parti. Det er ikke så vanskelig for disse velgerne å gå fra Høyre til Sp. Flere har gjort det allerede. Frp lekker en masse velgere til Sp. Det blir ikke enkelt for Siv Jensen å stanse lekkasjen. Trygve Slagsvold Vedum har stjålet flere av hennes flaggsaker som lavere avgifter, en streng innvandringspolitikk og en svak miljøpolitikk.

Ap svekkes når Sp vokser. Partiet kan ikke føre valgkamp mot Sp for å få velgerne tilbake. Det vil svekke den rødgrønne siden. Ap kan neppe gjøre annet enn å håpe på at de frafalne vil vende hjem før valget i september.

I hele etterkrigstida har Ap vært det suverent største partiet. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det må ha kommet som et sjokk på partiet at målingene viser at det er mindre enn Høyre og jevnstort med Sp. Det finnes ikke noen lett vei til framgang for partier som er i krise. Det er bare hardt og målrettet arbeid som kan få partiet på fote igjen. Ap har jobbet godt med å få fram et nytt partiprogram. Partiets politikk er gjenkjennelig og kursen er dreid mot venstre. Problemet er at partiets politikk har druknet i koronaen. Alle partier har lidd denne skjebnen. Ap har åpenbart tapt mest.

Les også: Siri Dokkens 2020

Vaksinen vil etter hvert ta knekken på viruset. Samfunnslivet vil komme på fote og politikken vil bli mer normal. Det vil etter hvert bli mulig å nå gjennom til velgerne med andre ting enn korona. Det vil likevel gå noen måneder før vi er der. Pandemien vil neppe være over når den lange valgkampen starter, og det er ikke sikkert at smitteverntiltakene er fjernet når vårens landsmøter avvikles.

Partilandsmøtene er viktige for å få oppmerksomhet om sakene. Særlig har Ap vært dyktig til å gjøre landsmøtet til et politisk verksted. Lyset i verkstedet slukkes hvis landsmøtet må foregå digitalt på grunn av smitteverntiltak. Det blir en spesiell start på valgkampen hvis det må skje med munnbind og en meters avstand mellom deltakerne.

Meningsmålingene tyder på at den rødgrønne blokken vinner valget. Ap, SV, Sp, Rødt og MDG ligger an til å få over 100 representanter på Stortinget. Støres regjeringsalternativ med Ap, SV og Sp har ifølge målingene 91 representanter. Det kreves 85 for flertall. Trygve Slagsvold Vedums regjeringsalternativ med Ap og Sp har 78 mandater. Det er ikke umulig at dette alternativet kan få flertall. Det vil i så fall snu opp ned på norsk politikk.

Meningsmålinger er en ting. Valg kan være noe helt annet. De rødgrønne partiene lå også godt an foran valget i 2017. Mange tok det for gitt at Jonas Gahr Støre ville avløse Erna Solberg som statsminister. Men Høyre og Frp vant valgkampen. Tre av de fire sakene som var viktigst for velgerne, hadde enten Høyre eller Frp sakseierskapet til. Frp vant på at innvandringspolitikken var en viktig sak. Høyre vant fram med sin skolepolitikk og skattepolitikk. Ap hadde ikke sakseierskapet til en eneste hovedsak i valgkampen. Selv sysselsettingspolitikken glapp for partiet.

Sett denne? Blir alt bra i 2020? 

Slik blir det neppe denne gangen. Skole og utdannelse blir viktige saker, men skatt har velgerne gått lei av. Innvandringspolitikken blir neppe noen stor sak i åres valgkamp. Jeg tror at hovedsaken blir det økonomiske gjenreisningsarbeidet etter koronaens herjinger. Venstresiden med Ap i front vil vinne velgere på at ledigheten blir en veldig viktig sak. Klimapolitikken vil også komme høyt på dagsordenen. Regjeringsalternativene vil som vanlig bli sentralt.

EØS kan bli en sak nå som Storbritannia har fått en handelsavtale med EU. SV og Sp vil det, men ikke Ap. EØS er en vanskelig nøtt å knekke for den rødgrønne siden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen