Kommentar

Tre mellomstore partier

Totalt forandret politisk landskap.

I juni var Ap landets største parti på Opinions partibarometer med 25,2 prosent. Høyre var nest størst med 24,4 prosent. Sp var på tredjeplass med 14,6 prosent. I desember er Høyre størst med 22,9 prosent. Sp har rykket opp til andreplass med 22,2 prosent. Ap har rykket ned til tredjeplass med 21,8 prosent.

Høyre har mistet koronaeffekten som partiet fikk da landet ble stengt ned i mars. Velgerne er åpenbart ikke like imponert over hvordan regjeringen håndterer pandemien. Det har vært for mye fram og tilbake om tiltak og julefeiring.

I andre land har helsemyndighetene presentert vaksinegjennombruddet som en gladsak. Det er lys i tunnelen. Her hjemme snakker helsetoppene om vaksinen som om den er et praktisk problem. Det er bare Steinar Madsen i Statens legemiddelverk som evner å framstille vaksinen som den verdenssensasjonen den er. Vi skal være glad for at det er en by i Belgia og ikke i Norge som skal produsere de første vaksinedosene.

Les om målingen her: Velgerne flokker seg rundt «Fugleskremselet»

Ap har ikke hatt noen god høst. Partiet får det rett og slett ikke til. Høyre har lenge vært en trussel for Ap om førsteplassen. Men at Sp også skulle bli større enn Ap, var det få i Ap som hadde forestilt seg. Hvis Ap må nøye seg med bronseplassen etter neste års valg, må det bli et oppgjør i partiet om både politikken og lederskapet. Noe er tydeligvis grunnleggende galt med organisasjonen og sakene. Helst bør diskusjonen tas før valget. Da har man mulighet til å rette på alt som er galt.

Situasjonen på rødgrønn side flyter fortsatt. Desembermålingene gir Ap, SV og Sp til sammen et solid flertall med 94 mandater. Legger vi til MDGs 8 og Rødts 2 mandater, har den rødgrønne opposisjonen et enestående flertall. Med et slikt valgresultat blir det selvfølgelig regjeringsskifte. Det naturlige ville være om Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken dannet en flertallsregjering. Vedum har stukket kjepper i hjulene for det prosjektet. Han vil ikke ha med Lysbakken og SV.

Jeg har forståelse for at Vedum ikke vil svare på om han er statsministerkandidat. Det vil forkludre den politiske debatten og føre til mye bråk på rødgrønn side. Det er det bare Høyre som vil tjene på.

Det er liten forståelse for at Sp ikke kan samarbeide med SV. Vedums ønske om en regjering av Ap og Sp framstår som en ønskedrøm. Opinions barometer gir Ap 39 stortingsmandater og Sp 42. De mangler 4 på flertall.

Det vil ikke være naturlig for SV å støtte en regjering som har støtt SV fra seg. Sp vil betakke seg for å motta hjelp fra MDG. Høyre som støtteparti for en Sp/Ap-regjering, antar jeg er uaktuelt. Sp må satse på egne krefter.

Med den farten Sp har oppover på meningsmålingene, kan det ikke utelukkes at Ap og Sp til sammen får flertall. Ap lekker netto 96.000 velgere til Sp, mens Høyre lekker 69.000 til Sp. Frp lekker 36.000 velgere til Sp. Beregningen til Opinion viser at Sp nå har Stortingets største gruppe.

Les også: «Regjeringa har distriktspolitikkpanikk. Hjertet hamrer plutselig for bygda»

En flertallsregjering av Ap og Sp etter valget vil bli godtatt i Ap og LO. Det er mange i fagbevegelsen som deler Sps skepsis til EØS-avtalen. Og hvis Sp blir større enn Ap, vil ikke Ap ha politiske muskler til å si nei til en utredning om EØS. Diskusjonen om hvem som skal bli statsminister av Støre og Vedum, vil fortsette selv om ingen av dem ser seg tjent med diskusjonen. Spørsmålet blir neppe avklart før valget.

For første gang i etterkrigstida er det tre omtrent like store partier som kjemper om regjeringsmakten. Erna Solberg er de borgerlige partienes statsministerkandidat. Jonas Gahr Støre er den rødgrønne sidens mest sannsynlige kandidat. Det kan det bli en slutt på hvis Sp fortsetter å fosse fram og blir større enn Ap.

Ved utgangen av koronaåret er det ikke mange som tror at Solberg-regjeringen blir gjenvalgt. Høyre er på vei tilbake. Regjeringens støtteparti Frp sliter og får på denne målingen 10,9 prosent. Regjeringspartiene KrF og Venstre er under sperregrensen. KrF får 3,4 prosent og Venstre 2,4 prosent. Det må et politisk under til hvis disse to skal komme over sperregrensen 4 prosent.

Mer fra Dagsavisen