Kommentar

Når staten sparer oss alle til fant

Fantes det virkelige ikke andre måter å løse krisen på? I «verdens rikeste land»?

Det begynner å merkes nå. Bare Jazz i Oslo stengte for godt etter 25 år. Teddys Softbar sliter i Brugata, og har fått hjelp av en spleis.no-aksjon for å overleve. Godthåp på den andre siden av Akerselva er i ferd med å gi opp. Pizza da Mimmo på Frogner har trolig ikke annet valg enn å legge ned etter 28 år, kunne innehaveren fortelle i Aftenposten denne uka.

Les også: Sykepleiere slår alarm om legevakt i Oslo: – Vi har stått i frontlinjen i hele pandemien

I Stavanger har Ostehuset stengt. Sentrumskrisen i Trondheim forsterkes av unntakstiltakene vi lever med. Alexander Arnø driver fire utesteder i Bergen. Han har stengt dem alle sammen. 35 ansatte er permittert. Innehaver Arnø forteller til Bergens Tidende (BT) at han har solgt leiligheten og lånt penger av venner for å kunne betale regningene.

Og dette er bare utelivet og sentrumslivet. 20.000 bedrifter og personer har søkt om betalingsutsettelse av moms og skatt siden krisen begynte. Skattedirektoratet regner med at norske bedrifter vil skylde staten seks milliarder kroner ved utgangen av året. Og nå er det like før første avdrag forfaller. Det står ikke bedre til blant folk flest. Ved utgangen av november var det registrert 196.300 helt eller delvis arbeidsledige i Norge, samt arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken.

Måtte det bli sånn? At næringslivet blør, jobber forsvinner og flere mennesker i landet vårt lever i en uviss og vanskelig økonomisk situasjon?

Les også: «Det er et stort problem at mange bedrifter må vente helt til januar for å få penger»

Selvsagt måtte det ikke det. Norge er et land med penger på bok. Ganske nøyaktig 10.893.897.504.782 penger når dette skrives. Nesten 11 tusen milliarder kroner. «For deg og fremtidige generasjoner», som det står på nettsiden til oljefondet. Kunne vi se for oss at vi, i dette landet med det uhørte hellet det er å hente penger rett opp fra bunnen av havet som omgir oss, kunne bruke en god del av disse pengene til å holde liv i alle bedrifter som sliter i dag? Som sliter på grunn av viruset, men også på grunn av de restriksjonene våre politikere har lagt på dem.

Er det ikke det vi gjør da, spør du. Jo, men bare litt på vei. Regjeringen kommer halsende med stadig nye krisepakker. Hele tida på etterskudd. Alltid med behov for at opposisjonen eller den samarbeidende «opposisjonen» i Frp skjerper overføringene og den sosiale profilen. Vi bruker noen prosent av oljefondet, men ikke mer enn at ropene fra mange bransjer i landet blir stadig mer desperate.

Hva om vi i denne helt absurde og umulige situasjonen heller sa: OK, folkens. Vi må holde oss hjemme. Det betyr at hele bransjer, som kultursektoren, utelivet, sentrumshandelen, og store deler av næringslivet kommer til å slite med lave eller ingen inntekter. Vet dere hva vi gjør? Vi setter kapitalismens logikk på pause.

Les også: «Vekk med selvhjelpsbøker. Lær deg systemkritikk»

Vi opphever all konkurranse, for dette er ikke en situasjon som gir akseptable konkurransevilkår. Vi skal sørge for at alle bedrifter kommer seg uskadd gjennom dette, og så trykker vi på play-knappen igjen når vi er ute på den andre siden. Det kommer til å koste, og noen kommer sikkert til å utnytte ordningen. Det får så være. Det har vi råd til. Ingen skal miste jobben på grunn av denne situasjonen som ingen har ansvaret for. Ingen skal få reduserte inntekter bare fordi de er så uheldige å jobbe i en bransje som vi har stengt eller fratatt livsgrunnlaget av hensyn til folkehelsen. Ingen skal miste livsverket sitt.

Naivt? Helt sikkert. Vanskelig å gjennomføre? Trolig. Men det er jo så mye som er vanskelig, ifølge regjeringen. Vanlige folk måtte vente i måneder før de fikk utbetalingen fra Nav som de hadde krav på under permittering i vår. Det finnes ennå ingen løsning på plass for bedrifter som trenger hjelp til å komme seg over kneika nå – et helt svangerskap etter at viruset kom til Norge.

Les også: Sp vil kutte matmomsen og legge mange ekstra oljemilliarder i ny krisepakke

Nei, vi fikk ikke full økonomisk kompensasjon til alle. Vi fikk en situasjon som får en forsker på Norges Handelshøyskole (NHH), ikke akkurat kjent som de barrikadestormende radikalernes boltreplass, til å skrive et innlegg i DN, som vel heller ikke først og fremst forbindes med opprør nedenfra, med tittelen «Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?». Svaret Ole-Andreas Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH, gir i innlegget, er «ja».

Næss viser til at fem selskaper har mottatt til sammen én milliard fra støttepotten. Det er like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Ingen av de fem gigantene «har betalt nevneverdig skatt til Norge de siste fem årene», skriver Næss. «De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye i støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene».

Samtidig som leietakerne deres sliter med å få endene til å møtes, håver eiendomsbaronene inn, viser Næss. Selskapet Eiendomsspar gikk med 506 millioner kroner i overskudd under årets ni første måneder. Eller like mye som den samlede koronastøtten til 20.000 norske småbedrifter. Overskuddet i selskapet Olav Thon Eiendomsselskap var på 566 millioner kroner bare i perioden juli–september. Altså skjedde nøyaktig det partiet Rødt advarte mot i et forslag som ble nedstemt i Stortinget i vår: Hvis vi ikke med loven i hånd krever at gårdeierne setter ned leien, vil støtten gå rett i lommene til de som sitter på mye eiendom i Norge.

Les også: «Koronakrisa har vist oss korleis eit samfunn utan vaksinar kan vere»

Regjeringen har sagt under krisen at den skal redde bedrifter «som har livets rett», men ikke bedrifter som i normale tider ville gått konkurs. Det avslører en hårete tro på egen evne til å analysere situasjonen fra regjering som ennå ikke har klart å få på plass en løsning som gir næringslivet en viss forutsigbarhet i bølge to av en umulig situasjon.

Og dette skjer altså i et land som har en pengebinge på 11 tusen milliarder kroner. I et fond som skal brukes i vanskelige tider, et såkalt rainy day-fond. Hvis regjeringen sitter på informasjon som indikerer at det venter verre ting rundt hjørnet enn denne nitriste desember-måneden, er det informasjon befolkningen trolig ville satt pris på å få tilgang til. Hvis ikke har det i det minste kommet noe godt ut av all elendigheten: Vi har sett at det er avgjørende forskjell på hvilken politisk farge som styrer landet i en krisetid.

Mer fra Dagsavisen