Kommentar

Og slik døde demokratiet?

Demokratiet i USA vakler. Hvor trygge er vi på at vår norske variant overlever?

Svaret kan like gjerne komme først som sist: Vi er ganske trygge. Det norske demokratiet er sunt. Men det er ikke veldig lenge siden alle forståsegpåere sa det samme om USA.

Der nekter nå den sittende presidenten å godta resultatet i et demokratisk valg.

Han får støtte fra sentrale politikere i sitt eget parti. Det skrives mer enn nok om USA av andre penner enn min, så jeg skal prøve å komme meg kjapt tilbake over Atlanteren. Men vi må oppholde oss i Donald Trumps verden en liten stund. For nå er det alvor.

Presidenten har i måneder aktivt forsøkt å underbygge en myte om at poststemmer nærmest automatisk utgjør valgfusk. Hans folk har sørget for at poststemmene kunne telles først etter at stemmelokalene stengte i flere stater. I koronaens tid var det aldri noen tvil om at Demokratenes velgere, som tar pandemien på langt større alvor enn republikanerne, ville bruke poststemmer i overveiende grad.

Disse tre faktorene – «poststemmer som juks»-myten; at poststemmer måtte bli talt opp sent; og den demokratiske overvekten i poststemmer – gjorde det mulig for presidenten å hevde på valgnatta at han hadde vunnet.

Og det gjorde det mulig for folk, mange folk, å tro på den påstanden.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

70 prosent av republikanske velgere tror det har forekommet valgfusk. Maktapparatet i partiet stiller seg bak Trumps påstander. Den Trump-utnevnte byråkraten som offisielt skal kåre en vinner og dermed gjøre det mulig å igangsette overgangen til en ny politisk administrasjon, nekter å gjøre den jobben.

Trump og hans folk peprer rettsapparatet med påstander, rykter og noen mindre, legitime krav (amerikanske valg blir alltid gjenstand for juridisk prøving). Og de uttaler åpent at de håper at høyesterett, der Trump har utnevnt tre dommere og republikanerne har stort flertall, skal «step in and do something».

Og vi sitter og ler oss i hjel av sprø pressekonferanser og føler oss trygge på at det hele vil fisle ut og at Joe Biden blir ny president. Fordi USA og demokrati og «shining city on a hill».

Men hva om vi tar feil?

Det er, om du spør meg, få mennesker i verden som har tatt mer feil i livet sitt enn William Kristol. Her får det holde å framheve ham som en av de mest hardbarka tilhengerne av USAs katastrofale krig i Irak.

Mannen er politisk livsfarlig. Men han er også en ekte demokrat. Han ble tidlig en såkalt «Never Trumper», fordi han og mange andre republikanere så at Trump utgjør en trussel mot selve demokratiet. Denne uka skrev Kristol en kommentar i nettmagasinet The Bulwark. Han ga den tittelen «Be Alarmed», «Vær bekymret».

Fordi – kan vi være helt sikre på at dette går over?

At Trump bare lager støy nå, og at rettsvesenet vil holde stand? At det republikanske flertallet i vippestater ikke overser valgresultatet?

Med det kan vi ta turen hjemover igjen. Og her sitter vi, da, og snakker om hvor ille det står til i USA, mens vi får det til. Vi kommer oss – forhåpentligvis – gjennom pandemien uten skremmende høye dødstall, vi har tillit til hverandre, og vi har en politisk kultur som er dypt demokratisk forankret.

Vårt flerpartisystem gir en langt bredere partiflora enn det amerikanerne har å velge mellom, og vår tradisjon for sosiale bevegelser gjør at det finnes en politisk infrastruktur som kan fange opp protester.

Slik unngår vi den totale følelsen av avmakt som preger mange i USA.

Men vi har ikke fått stresstestet våre demokratiske institusjoner siden 1940. Kan vi være helt sikre på at de tåler det trykket de amerikanske institusjonene nå utsettes for? Og vi skal ikke lenger enn til Årjängs kommun, 30 kilometer fra norskegrensa, før vi finner Sverigedemokraternas sterkeste feste i Sverige. Det er ikke bare lett å stole på at det partiet, med sine røtter i nazismen, vil respektere demokratiske institusjoner og tradisjoner om de kommer nærmere makta.

Les også: Skjebnevalget i Amerikas splittede stater (+)

Den ungarske sosiologen Balint Magyar har beskrevet hvordan autokratiet erstatter demokratiet. Den første fasen kaller Magyar «det autokratiske forsøket». Det er der USA befinner seg nå, tolker journalisten og aktivisten Masha Gessen ham. Hun har sett det skje i hjemlandet Russland, og mener den samme utviklingen nå er i gang i USA.

Så lenge utviklingen kan snus gjennom valg og demokratiske institusjoner, er det fortsatt bare et autokratisk forsøk. Hvis Trump nå lykkes med å holde på makta gjennom sine påstander om valgfusk og den totale kollapsen i det republikanske partiet, har vi et «autokratisk gjennombrudd». Og da, mener Gessen og Magyar, er det for sent.

Men det jo USA. Her hjemme er vi immune, vel? Trolig. Kanskje. Men det kan vi ikke vite.

Ikke før det plutselig begynner å bli for sent.

Det er ikke vanskelig å finne splittelse også hos oss. Det er «normale» politiske motsetninger som for eller imot vindkraft, forholdet til EU, by mot land, kampen om velferdsstaten. Men også ting som bobler under overflaten: Rasismen i sosiale medier, vaksinemotstand, det irrasjonelle hatet mot Arbeiderpartiet. Den er skjør, denne tynne fernissen av sivilisasjon som skiller oss fra det bunnløse hatet og menneskets mest primitive impulser. Også hos oss.

Det er ikke jordsmonnet som gjør oss bedre rustet, selv om en sunn politisk kultur og et godt offentlig utdanningssystem gir oss en tryggere grunn å stå på. Det finnes nok av krefter som vil støtte en autokratisk utvikling også her. Et system er ikke bedre enn menneskene som utgjør systemet.

Det har vi sett i USA, dessverre. Og det ser vi i Norge hver eneste dag, heldigvis.

Jeg er dypt uenig i omtrent alt Erna Solberg gjør, og hun synes trolig, i den grad hun får det med seg, at det jeg skriver er naivt og galt. Men jeg mener ikke at hennes makt er illegitim. Erna Solberg tar feil hver eneste dag, men hun gjør det innenfor demokratiske rammer. Det skal vi alle prøve å huske når det går en kule varmt i debatten. Og være takknemlige for.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen