Kommentar

Nei, vi er ikke i samme båt

Koronapandemien gjør ulikhetene enda større i samfunnet.

I høst har det særlig vært økt risiko for personer født i Pakistan, Irak, Afghanistan, Serbia og Tyrkia, i tillegg til blant arbeidsinnvandrere fra Polen og Latvia, skriver Linda Noor. Foto: Jil Yngland/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helt siden starten av pandemien har innvandrere vært kraftig overrepresentert blant smittede og innlagte med covid-19. Den norske regjeringen bør se til Joe Biden, og i mye større grad inkludere eksperter med minoritetsbakgrunn i arbeidet mot covid-19 i Norge.

Ifølge den siste ukesoversikten fra Folkehelseinsititutet (FHI) utgjør andel smittede med innvandrerbakgrunn hele 44 prosent, og blant covid-19-relaterte innleggelser på sykehus har nesten halvparten innvandrerbakgrunn. Innvandrere utgjør kun totalt 15 prosent av befolkningen. Den samme overrepresentasjonen er også meldt fra USA og Storbritannia.

Gjør norske myndigheter nok for å motarbeide de store ulikhetene?

Les også: Ber helseministeren gripe inn mot Wizz Air etter koronasmittet besetning

Den britiske tankesmien Institute for Fiscal Studies lanserte allerede i mai en studie som viste at svarte briter hadde 3,5 ganger større risiko for å dø av covid-19 enn hvite. For briter med pakistansk bakgrunn var risikoen 2,7 ganger større. Tatt i betraktning at de fleste i minoritetsbefolkningen er relativt unge, blir antallet dødsfall ekstra oppsiktsvekkende.

Tankesmien viste til flere forklaringer på at koronaviruset rammer mennesker med minoritetsbakgrunn hardest, som at mange med minoritetsbakgrunn har lavtlønte jobber, lever under dårligere boforhold og dermed også høyere risiko for smitteeksponering. Briter med minoritetsbakgrunn er også overrepresentert når det gjelder flere kroniske sykdommer, blant annet diabetes.

Sosioøkonomiske forhold spiller en stor rolle i hvor hardt covid-19 rammer.

I områder av Storbritannia der innbyggerne jevnt over har lav inntekt og utdanning, dårlig helse og der kriminaliteten er høy, har det vært 55 koronadødsfall per 100.000 innbyggere. I områder der innbyggerne i gjennomsnitt har høy inntekt og utdanning, god helse og kriminaliteten er lav, har det vært 25 koronadødsfall per 100.000 innbyggere.

Også i USA rammer viruset svært ulikt. Afrikansk-amerikanere, amerikanere med latinamerikansk bakgrunn og urfolk er alle grupper som er kraftig overrepresentert blant dem som dør av covid-19. Hvite og innbyggere med asiatisk bakgrunn er til sammenligning kraftig underrepresentert blant de som dør, viser statistikken.

Mandag denne uken lanserte den kommende president Joe Biden en arbeidsgruppe som skal jobbe med covid-19, hvor 69 prosent av ekspertene i gruppen har minoritetsbakgrunn.

Biden løftet frem de strukturelle ulikhetene som rammer minoritetsgrupper og som arbeidsgruppen skal forsøke å jobbe mot, blant annet ved å sikre at vaksiner blir distribuert gratis på en rettferdig og effektiv måte, og vil gi beskyttelse til alle i risikogruppene.

Les også: Ikke påbud om munnbind, men Mohamed tar alle forholdsregler: – Er jo redd for smitten selv

Bidens initiativ er høyst betimelig, da svarte i USA så langt har dødd i dobbelt så stort omfang som hvite.

De øvrige konsekvensene av pandemien har også forverret de allerede omfattende ulikhetene i tilgang på helsevesen og inntekt for svarte i USA. Landets rystende historiske bakteppe med grov utnytting og farlig eksperimentering på den svarte befolkningen i medisinsk forskning, har medført at afrikansk-amerikanere er spesielt mistenksomme mot vaksiner og deltakelse i forskningsprosjekter. Dermed blir svarte utelatt fra viktige kliniske studier og medisinske behandlinger.

I midten av september gjennomførte Pew Reseach Center en undersøkelse som viste at bare 32 % av de spurte svarte amerikanerne at de definitivt eller sannsynligvis ville ta en covid-19-vaksine hvis den var tilgjengelig umiddelbart, sammenlignet med 52 % av de hvite respondentene. Selskapene Pfizer og BioNTech, som nylig rapporterte om positive resultater i utviklingen av covid-19-vaksine, har klart å gjøre fremskritt mot bedre representasjon i de kliniske studiene, selv om det fortsatt er rom for forbedring.

I Norge har FHI ført oversikt over hvor overrepresentert innvandrere er i andel smittede i Norge.

Les også: Dansk koronavaksine klar til å testes på mennesker

I høst har det særlig vært økt risiko for personer født i Pakistan, Irak, Afghanistan, Serbia og Tyrkia, i tillegg til blant arbeidsinnvandrere fra Polen og Latvia.

Før sommeren var smitten blant norsksomaliere svært høy, men etter sterk mobilisering i norsksomaliske miljøer og en målrettet innsats fra myndighetene, gikk smitten kraftig ned. FHI mener det er nødvendig med den samme innsatsen for å redusere smittetrykket blant flere innvandrergrupper.

FHI peker på utfordringer knyttet til kommunikasjon og tilstrekkelig forståelse om de gjeldende smitteverntiltakene og dårligere tilgang til testing, samt at smittesporing kan bli vanskeligere av språklige og kulturelle barrierer.

Regjeringen har brukt betydelige summer på å styrke informasjonsarbeidet i sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner har gjort mye godt og viktig arbeid, men det kan ikke erstatte helsefaglig kompetanse som er nødvendig for å gi presis og forsvarlig veiledning.

Det er derfor avgjørende at kommunikasjonsarbeidet ikke overlates til frivilligheten alene.

Statsminister Erna Solberg holdt i forrige uke et dialogmøte med representanter fra minoritetsorganisasjoner, men det er langt fra nok. Regjeringen bør se til Joe Biden og i mye større grad inkludere eksperter med minoritetsbakgrunn i det norske arbeidet mot covid-19.

Linda Noor

Linda Noor

Sosialantropolog Daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank www.minotenk.no