Kommentar

Det store sikkerhetsdilemmaet

Skal teknologikappløpet stanse må verden tenke grunnleggende nytt. Tradisjonell rustningskontroll duger ikke.

US soldiers walk near a Bradley Fighting Vehicle (BFV) during a military patrol in the countryside near al-Malikiyah (Derik) in Syria's northeastern Hasakah province on October 27, 2020. (Photo by Delil SOULEIMAN / AFP)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste ukene har vi våknet og sovnet til historier om polariseringen i det amerikanske samfunnet. På øverste nivå er partiene likevel enige om USAs militære ambisjon i verden

Ambisjonen består i «en avgjørende militær overlegenhet for å bekjempe enhver motstander på enhver slagmark». Soldater i 150 land og 800 baser og støttepunkter skal gjøre verden trygg for amerikanske økonomiske interesser og legge den åpen for amerikansk kulturell påvirkning. Den militære lederstillingen skal sikres ved teknologisk overlegenhet.

Krigene har vært tallrike. Statskupp og innblanding i andre lands politiske prosesser likedan. Mye har lyktes, men mye har også feilet. I dette århundret har krigene i Midtøsten vært en misære. I møtet med geriljapeget krigføring har den militære høyteknologien vært til liten nytte. Men etterhvert som verden har sprukket opp og forholdet mellom stormaktene har spisset seg til kommer den mer til sin rett.

Da den kalde krigen var slutt ble forsvarsbudsjettene redusert, men forsknings- og utviklingsdelen ble skånet. I dag bruker USA 70 milliarder dollar på den delen, omlag 1/10 av forsvarsbudsjettet. Russland bruker 4-5 milliarder, Storbritannia og Frankrike henholdsvis 2,4 og 1,3 milliarder. Det foreligger ikke tall for Kina, men hvis vi går ut fra at forskning og utvikling utgjør 5-10 prosent av totalen blir tallet i størrelsesordenen 13-25 milliarder dollar. Mens det amerikanske forsvarsbudsjettet utgjør 38 prosent av verdens totale militære utgifter, svarer forsknings-og utviklingsdelen for så mye som 2/3 av den globale totalen.

Les også denne fra Sverre Lodgaard: Kappløp mot undergangen 

Vi har vent oss til den teknologiske revolusjonen som startet på 1980-tallet: elektronikken, sensorene, presisjonsvåpnene og IT-nettverkene. Nå er vi inne i en vel så fundamental revolusjon karakterisert ved cyber-krigføring, autonome våpensystemer, teknologi som kan gjøre «usynlige» fly (såkalte stealth-fly) synlige, og militær bruk av bioteknologi og kunstig intelligens. Noe virker i overkant fantasifullt, men det kan være vår feil som ser det fra utsiden. Få er fortrolig med det som skjer.

Stormaktenes sikkerhetspolitikk er like primitiv som under den kalde krigen. Nye våpen innføres i den tro at de gir et overtak; etter en tid finner konkurrentene mottrekk; og resultatet blir ofte redusert sikkerhet til høyere kostnad. Vi har levd med dette klassiske «sikkerhetsdilemmaet» i 60 år, og nå er det full rulle igjen. Som regel er det USA som har føringen.

Et eksempel: USA bygger rakettforsvar, Russland og Kina utvikler nye våpen som kan trenge igjennom forsvaret, og så må USA gjøre noe med det igjen. Et annet: Elektronisk avlytting verden over har lenge vært en særdeles viktig kilde til informasjon. Dette ble viden kjent i 2013 da CIA-agent Edward Sowden offentliggjorde en mengde klassifiserte dokumenter som var innsamlet på denne måten. Nå omtales en ny metode for kryptering av meldinger som kan sikre den viktigste kommunikasjonen mot elektronisk avlytting. Kina skal ha testet den allerede og ligger kanskje i tet på dette feltet - til noe nytt kommer på banen. I mellomtida kan god gammeldags spionvirksomhet få et oppsving.

Det farligste ved dette er at det påvirker stormaktenes atomvåpenpolitikk. Manøvrerbare avleveringsmidler med hastigheter 5-20 ganger lydens hastighet gir særdeles kort reaksjontid; mange missiler ser likedanne ut enten de bringer konvensjonelle eller kjernefysiske ladninger, så det ene kan mistas for det andre; kunstig intelligens kan bli fristende å bruke, men er vanskelig å teste i full skala og setter den menneskelige vurderingsevnen til side på godt og vondt; og cyber-angrep kan forstyrre kommando og kontrollsystemene. Risikoen for uønsket opptrapping øker.

Hvor blir det av arbeidet for rustningskontroll og nedrustning? Noe er der fortsatt, for eksempel direkte kommunikasjonslinjer mellom hovedstedene og avtaler for å hindre kollisjoner til sjøs og i lufta, men det trenger oppgradering.

Les også: Hva er Joe Bidens politikk, løfter og ambisjoner for USA? 

Med Joe Biden som president i USA kan nedrustningsavtalen med Russland fra 2010 – Nye START – bli forlenget. Den avtalen regulerer våpen av gammel årgang og det er viktig nok, men den fanger ikke opp den nye teknologiske revolusjonen.    

Noen av teknologiene kan fortsatt reguleres gjennom verifiserbare avtaler, andre ikke. Mange er flettet inn i hverandre, så det gir liten mening å behandle dem hver for seg. Dessuten er størrelsen og strukturen på stormaktenes arsenaler veldig ulike. Det store bildet er så komplekst at det fort blir uhåndterlig.

En bred tilnærming fortoner seg derfor som et fantasifoster. Samtidig virker en mer beskjeden ambisjon utilstrekkelig i en verden som truer med å spinne ut av kontroll.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Én felles interesse må det likevel være lov å gå ut fra: at alle vil unngå atomkrig. Men for å lykkes med det må stormaktene erkjenne at ensidig opprustning bærer galt av sted og istedet gå sammen om tiltak som gir økt sikkerhet for alle.

Den grunnleggende tankegangen må forandres. Intet mindre. Vi var på vei dit da den kalde krigen ebbet ut, under overskriften felles sikkerhet – men det er fjern historie nå.    

Rustningskontrollavtalene har falt fra hverandre, men to rammeavtaler gjenstår: Ikke-spredningsavtalen og forbudstraktaten, som trer i kraft i januar. Stormaktene misligholder den første og motarbeider den andre, men det kan det internasjonale samfunn gjøre noe med. Vi må ta vare på de byggeklossene vi har.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.