Kommentar

Nerver i høyspenn etter sjokknatt

Spøkelsene fra 2016 kom tilbake. Meningsmålinger gir ingen mening.

President Trump overrasket, vant der han måtte i Florida og Texas, og nattas valg i USA ble langt mer nervepirrende enn forventet. Det amerikanske presidentvalget er i morgentimene på langt nær avgjort, og noe endelig resultat vil ikke foreligge på flere dager. Valget ble preget av usikkerhet rundt stemmene.

Det ble et pandemivalg: De mange forhåndsstemmene og poststemmene gjorde terrenget uoversiktlig, og statene telte også opp disse i ulik rekkefølge. Resultatene svingte voldsomt, til stor frustrasjon for særlig seierssikre Demokrater som så svært håpefulle ledelser i Ohio og North-Carolina svinne hen utover natta. De hadde i ukevis sett målinger som ga 90 prosents vinnersjanser for Biden.

Som i 2016 klarte tallknuserne ikke å fange opp Trumps faktiske popularitet. Valgdagsmålinger viser at mange bestemte seg den siste uka for å satse på den sittende presidenten. Forrige gang var det hvit arbeiderklasse som gikk under radaren, nå var det menn av latinsk avstamning som ble en x-faktor.

Les også: Siste nytt om valget i USA

Det største håpet før valget var at Donald Trump skulle feies ut av Det hvite hus med klar margin slik at USA kunne sette en endelig og tydelig sluttstrek for hans regime, og begynne på veien tilbake til et samlet folk. Det håpet er uansett endelig resultat ute. USA framstår etter i natt som en enda mer splittet nasjon enn noen meningsmålinger har klart å fange opp.

Koronahåndteringen og den påfølgende økonomiske nedturen virker ikke å ha hatt den forventede innvirkningen på velgerne. Nå kan det ende opp med farlig små marginer mellom de to kandidatene. Marginer som i så fall mest sannsynlig vil måtte avgjøres av advokater og kanskje av en Høyesterett som Trump har bemannet med sine lojale konservative. Et valg som skulle forløse, kan ha gjort ting verre for amerikanerne.

Nattas drama understreker svakhetene i meningsmålingene nok en gang. Joe Bidens klare ledelse på målingene ble gjort til skamme. Tidlig så det ut som om han skulle vinne Florida, men den Demokratiske utfordrerens første matchball ble tapt allerede rundt klokken to i natt. Trump tok da Florida etter at eksilcubanerne i Miami ga han tillit. Den latinske befolkningen har røtter i et kontinent som har dårlige erfaringer med kommunismen, en merkelapp Trump har klebet på Biden. Trumps strategi med å sverte sin motstander lyktes igjen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En etter en falt muligheter til å ta tilbake stater som Hillary Clinton tapte i 2016. Særlig Ohio så lovende ut tidlig i natt for Biden som ledet klart da halvparten av stemme var talt opp, og dette ble av CNN brukt som modell for resten av det såkalte rustbeltet. Velgermassene i disse statene ligner i demografi og bakgrunn. Slik gikk det ikke. I morgentimene står slaget nettopp her.

Statene som Trump vant med knappest mulig margin i 2016, Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, vil igjen avgjøre det amerikanske valget. Onsdag morgen ser Trump ut til å ha et grep om Michigan, vinner han her, mangler han sannsynligvis bare sju valgmenn på å vinne valget etter at han ser ut til å ha vunnet alle de seks jevneste vippestatene.

Han ledet i morges i Wisconsin og i Pennsylvania. Opptellingen vil i Pennsylvania, der bare stemmene fra valgdagen er talt opp, kunne vare til fredag. Men etterspillet kan vare i uker. USA og verden må holde pusten i spenning. Og klokken 06.45 tvitret Trump det mange har advart mot at han vil gjøre: «De prøver å stjele valget». Det undergraver en eventuell seier for Biden og er en invitasjon til bråk og uro.

Akkurat nå ser det ut til at Trump vil få fire år til. Valgnatta gikk verre enn fryktet for USA.

Mer fra Dagsavisen