Finnes en «latinamerikansk stemme»?

Den 3. november kan 32 millioner velgere med opprinnelse i Latin-Amerika gå til urnene i årets presidentvalg i USA. Latinamerikanerne er for første gang i historien den største etniske velgerminoriteten – også en betydelig større gruppe enn fargede amerikanere.

«The latino vote» har historisk tilhørt Demokratene, men nå stilles det spørsmål ved om det i det hele tatt finnes en «latinamerikansk stemme».

Les også: «Det er på tide å tenke nytt om hva Norge kan og bør gjøre i Venezuela»

Det er vanskelig å forestille seg hvordan noen latinamerikaner kan finne på å stemme på en president som kom til makten ved å love å bygge en mur mot Mexico, og som har omtalt mexicanere som voldtektsmenn og narkobanditter.

Over to tredjedeler av latinamerikanerne stemte da også på Trumps motkandidat Hillary Clinton i 2016, og nær tre fjerdedeler stemte på Obama fire år før. Fremdeles er det langt flere latinamerikanere som identifiserer seg med det Demokratiske enn det Republikanske partiet (65 prosent versus 32 prosent). Men mens andelen latinamerikanere av de stemmeberettigede i USA har økt mye, så er gruppen også blitt mer sammensatt, og på mange måter likere – og dermed like ulik som – velgere for øvrig.

En av grunnene til det er at latinamerikanerne kommer fra flere ulike land. Mens folk med mexicansk opprinnelse fremdeles utgjør flertallet (rundt 60 prosent), er det grupper fra Venezuela, Guatemala, Honduras og den Dominikanske Republikk som har økt mest - og folk med ulik bakgrunn har gjerne ulike politiske preferanser.

Det er nå rundt en halv million venezuelanere i USA. Meningsmålinger viser at hadde hele Latin-Amerika kunnet stemme, så hadde Trump tapt rungende i alle land, utenom Venezuela.

Det kan forklares med Trumps støtte til opposisjonen mot Maduro. Selv om få av venezuelanerne har stemmerett i USA, brukes venezuelanernes historier aktivt i Trumps kampanje som en advarsel mot venstresiden, som i hans øyne omfatter alt fra Nicolas Maduro og Fidel Castro til Joe Biden. Det kan ha betydning i venezuelanernes nærmiljø. Men samtidig er mange venezuelanerne opprørt over at republikanerne for bare tre uker siden blokkerte et forslag om å gi venezuelanske flyktninger midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i USA.

Fikk du med deg denne? Smitten øker i Europa, men fortsatt dør relativt få: Bør vi frykte en reprise fra i vår? (+)

I Florida har en fjerdedel av befolkningen latinamerikansk opprinnelse, og exil-cubanere har utgjort flertallet av dem. De har i overveldende grad vært republikanere, og mange var sterke motstandere av Obamas tilnærming til Cuba. I dag utgjør ikke cubanerne mer enn en tredjedel av latinamerikanerne i Florida, og det er puertoricanere og mexicanere, som gjerne stemmer demokratisk, som øker mest.

En annen grunn til at det er vanskelig å forutsi hva latinamerikanerne stemmer, er at en stadig større andel er født i USA, og har fått stemmepreferanser mer i tråd med befolkningen der de bor.

Det er ikke nødvendigvis migrasjonsspørsmål som står høyest på deres agenda, men snarere utdanning, helse og arbeidsplasser. Latinamerikanerne er ikke nødvendigvis mer positive enn andre i innvandringsspørsmål: mange ønsker legalisering av ulovlige innvandrere, men ikke alle mener at USA har ansvar for å ta imot flere flyktninger og migranter enn i dag.

Latinamerikanere identifiserer seg heller ikke med politiske bevegelser som «Black Lives Matter». De færreste ser på seg selv som «fargede», og vil heller identifiseres med flertallsbefolkningen, samt sitt opprinnelsesland, enn noen større etnisk minoritet.

Begge kandidatene er selvsagt fullt klar over endringene som har skjedd og har innrettet kampanjene sine etter det. Den store utfordringen med latinamerikanerne har tradisjonelt vært at få bruker stemmeretten sin. Nå frykter mange at koronakrisen vil gjøre det enda vanskeligere å mobilisere dem. Latinamerikanerne er en ung velgergruppe – halvparten er under 35 år. Ofte krever det at valgmedarbeidere må gå fra dør til dør for å få yngre velgergrupper til å registrere seg, og slike besøk blir det lite av under pandemien.

For å kunne stemme i det amerikanske presidentvalget må du være registrert som velger. Det har vært ekstra utfordrende å få folk registrert i tide på grunn av koronapandemien i år. Her fra Austin i Texas tidligere i måneden. Foto: Jay Janner/AP/NTB

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Joe Biden er også langt mindre populær blant latinamerikanerne enn Hillary Clinton var det i 2016. Det utnyttes til fulle av Trumps tilhengere.

De får god hjelp av falske nyheter som svirrer rundt i spanskspråklige WhatsApp-grupper og på Facebook. Latinamerikanerne er ikke nødvendigvis mer tilbøyelige til å tro på at Joe Biden er leder for en global pedofiliring enn andre, men mange har generelt lav tillit til autoriteter og de store mediene, og er mer tilbøyelige til å tro på nyheter som sendes dem fra venner og familie.

Det øker usikkerheten, særlig om resultatene fra Texas, Florida og Arizona som er blant delstatene med størst latinamerikanske befolkning, og som også er vippestater.

Latinamerikanerne utgjør nå 40 prosent av Texas sin befolkning, og økningen har vært med på å gjøre den tradisjonelt republikanske bastionen til en vippestat. Om latinamerikanerne klarer å vippe valgene i disse statene i Bidens favør, kan de – ironisk nok – være med på å redde USAs demokrati, mens demokratiene i mange av deres hjemland er i ferd med å rakne.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.