Høstmørket vil være Fremskrittspartiets tid til å skinne igjen. Med destruktiv kraft vil de presse fram et kaldere Norge. Og dette vil partiet gå varmt inn for på landsmøtet neste helg.
Regien er god. Timingen upåklagelig.
Les også: 2 millioner? 6 millioner? Se lønnsvilkårene til ledere i statlige selskaper her (+)
Partiet gikk i januar ut av regjering for å kunne herje fritt med sine tidligere regjeringskollegaer og innta keiserrollen i norsk politikk: Med kontroll på regjeringa fra vippeposisjon. Men så kom koronaen.
Ikke bare skapte den et annet politisk klima, med mer samarbeid på tvers av fløyene og en følelse av å stå sammen i krisetid, men koronaen ble også en unik anledning for partiets tidligere partnere til å skinne. Frp sank som en stein på målingene.
Etter drøyt seks år med makt, sto partiet på sidelinja. Det må ha svidd.
Høyre har uten Frp ved sin side blitt landets suverent største parti, Erna Solberg virker urokkelig i landsmoderrollen, og både Jan Tore Sanner og Bent Høie har stått fram med svulmende brystkasser. Møtt med tomler opp fra et vettaskremt folk som har opplevd trygghet. Krisa har smidd et sterkt Høyre.
Selv Venstre og KrF har fått baske seg i medienes kameralamper. Men Frp har måttet stå på linja. Tidspunktet for trumpete å marsjere ut av regjeringslokalene var historisk dårlig.
Men nå, nå endelig, er det Frps tur til å dominere igjen.
Og kravene til Sanner og Solbergs budsjett er like tydelige og ufravikelige som de er usmakelige. Det betyr å stramme til mot de fattigste, men kreve billigere boller og brus for Ola og Kari. At det er stortingsvalg om under ett år, er følbart nå. Populismen poleres.
Øverst på Fremskrittspartiets liste over krav som må innfris for at partiet skal støtte budsjettet, er å krympe bistanden. Mange nordmenn opplever tøffe tider, regjeringa gjør det dyrere og vanskeligere å være sjuk eller på annet vis stå utenfor, men vi er stadig verdens rikeste land. «Nå må vi prioritere eget land og egne innbyggere», som Frps finanspolitiske talsmann Sylvi Listhaug sa i Stortinget onsdag.
Frp forlanger kutt i bistanden.
Les også: Økonom: – Ingen tvil om at menn er vinnere av årets statsbudsjett
Som om vår krise var lokal, som om ikke en global katastrofe gjør at ansvaret reelt sett bare blir større for de landene i verden som har mest og som fungerer best. Kutt er en forutsetning i forhandlingene som kommer.
Det er også et krav at Norge skal ta imot færre kvoteflyktninger. Listhaug har for lengst sagt at hun vil stille «knallharde krav» om dette. Eller helt "nazi" som må være greit å si etter at Erna Solberg selv brukte det som uttrykk for tøffhet i Stortinget tirsdag. Det betyr å hjelpe færre ofre for krig og forfølgelse.
Altså: Skal Frp støtte dette budsjettet, må Norge bli hardere og kaldere. Norge må bli mer egoistisk. Også må vi gi litt mer blaffen i klima.
Partiet vil utfordre regjeringas vridning av kollektivpotten fra vei til skinner, fra bil til tog, og stresse regjeringas satsing for å gjøre Norge mer klimavennlig. Begeistringa i partiet for å redde verden og bruke milliarder på karbonfangst og -lagring er lik null.
Men Frp vil kreve at sukker og alkohol må bli billigere.
Revansjens time er kommet. Dette er rene krigserklæringer mot Venstre og KrF, og en dynamittladning under den borgerlige regjeringa. Frp sitter med fyrstikkene.
Får Frp gjennomslag for sine krav, vil det nærmest nulle ut det Venstre og KrF har fått til i regjering.
Erna Solberg er riktignok en svært utpreget pragmatiker, men å gå tilbake på løftene om kvoteflyktninger og bistand, vil være en moralsk implosjon.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi
Det skal bli spennende å se hvordan dette budsjettet skal loses i havn.
Solberg må komme fram til et kompromiss med Frp. Ytre høyre i norsk politikk sitter i en svært gunstig forhandlingsposisjon. Situasjonen understreker hvor lite farbar vei en bred, borgerlig regjering egentlig var for statsministeren.
Sju budsjett har Erna Solberg landet med Frps støtte. De vil helt sikkert komme i mål med det åttende også.
Ja, det er et drama, men det er også et spill. Frp vil ikke sende landet ut i regjeringskrise. Spørsmålet er bare hva det vil koste å komme til enighet. Solberg er tøyelig, og Venstre og KrF må ta en ny runde foran speilet og spørre: Hvem er vi?
Men makta er hypnotisk. Kompromissene vil bli gjort. Regjeringa vil halte videre, enda litt mer vingeklipt.
