Folk flykter for livet, ikke bare i «Schindlers liste» eller i små båter på vei over Middelhavet. Det skjedde også der vi bor. Det angikk oss da, og det angår oss nå.
Slik har jeg tenkt å starte et lite foredrag for en gjeng tiendeklassinger.
De er fra Oslos østkant. Noen kommer herfra, andre kommer derfra. Sammen skulle de reist med hvite busser til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen, og lært om verdenshistoriens største folkemord og forbrytelse.
I stedet har koronapandemien sørget for at vi skal møtes i en park i Oslo som jeg har skrevet om mange ganger. Litt gjemt over Carl Berners plass, men med strålende utsikt over hovedstaden, ligger minneparken «Dette er et fint sted».
På gata står det ei stjerne og teksten «Her lå Syversens gartneri».
Til skoleelevene skal jeg snakke om Norges svar på Oskar Schindler. Schindler berget livet til 1.200 jøder og er udødeliggjort av en av historiens beste filmer, «Schindlers liste».
Like kjent er ikke operasjonen som ble styrt fra Rolf A. Syversens gartneri, men den berget nesten like mange mennesker som var på flukt fra nazistene.
I løpet av noen få måneder ble over 1.000 mennesker fraktet til Sverige i lastebiler fra gartneriet i Sukkertoppveien (adressen i dag er Hekkveien 8).
Innsatsen til ekteparet Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og gartner Syversen, pluss deres mange medhjelpere, er den største bergingsaksjonen i norsk historie.
Sommeren etter ble gartneren tatt av tyskerne, og 30. oktober 1944 ble han henrettet av de nazistiske okkupantene.
Flyktningtransporten gikk fra Oslo til Rømskog og over svenskegrensa. Elevene skal videre til Rømskog og gå i grensetraktene, og de skal også få besøk av andre som kan fortelle historien, både om jødene i Norge og det som skjedde i grensetraktene, bedre enn meg.
Kanskje skal de også få høre den grufulle skjebnen til det jødiske ekteparet Rachel og Jakob Feldmann som ble drept og senket i Skrikerudtjernet i Trøgstad av to grenseloser som egentlig skulle hjelpe dem til sikkerhet over svenskegrensen.
Ekteparet hadde med seg penger tilsvarende to årslønner som ble stjålet.
Koronapandemien har kostet tenåringene en tur med hvite busser til Polen, men historien er der for oss alle, til å se og lære av. I en park ved Carl Berner, i skogen ved svenskegrensen og i skolegårdene og gatene i Oslo. Vi trenger ikke dra så langt for å forstå at hat er farlig og polariserer og at egoisme og grådighet gjør det samme.
Målet kan aldri bli mindre enn at hele verden skal bli et fint sted, for alle. God fredag!