Kommentar

Nye Jordal er et monument over forskjellsbehandlingen

Et nytt Jordal Amfi var nødvendig. Men forskjellsbehandlingen i Oslo har aldri hatt et sterkere symbol, skriver Haakon Thon.

Nye Jordal Amfi står klar til bruk. Vålerenga spiller første hjemmekamp i hallen mot Grüner lørdag 10. oktober.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nye Jordal Amfi skal være hele Oslos, ja hele landets, nye storstue i ishockey. Men i skyggen av kolossen står fattiggutta og tigger.

Det er litt kong Salomo og Jørgen hattemaker over det hele. Oslo har tre lag i landets øverste divisjon i ishockey, men to av dem (Manglerud Star og Grüner) vinner kun kongepokaler om natten, i drømmene. Vålerenga har klagd over at kommunen har brukt lang tid og skapt trøbbel for dem økonomisk. Greit nok, men det er likevel i påvente av et anlegg som alene kan skaffe laget sportslig suksess i mange år.

Slik er ikke hverdagen på Dælenenga, Manglerud og Hasle. For mens Vålerenga har gått og ventet på en moderne hall, har de andre gått og ventet på lyspærer. Bokstavelig talt. Så stor er forskjellen. Klubbene i Oslo føler at selv Ungdomshallen på Jordal blir prioritert framfor deres egne haller.

I Grüner har de fått penger til å gjøre en rekke usynlige forbedringer i forhold til blant annet strøm og luft. Det er bra. Men de har også lagt planer for å bygge litt flere tribuner og gjøre hallen mer eliteserievennlig, også kosmetisk. Tribuneprosjektet til daglig leder Trond-Erik Larsen ville samtidig gitt hallen noen flere garderober samt lagringsrom som de sårt hadde trengt. Det er forståelig at Larsen synes det er flaut å invitere til eliteseriekamper med rusk og rask liggende synlig bak det ene rundvantet.

Les også: Endelig er Vålerenga på is i nye Jordal (DA+)

Da Grüner trente på nye Jordal Amfi for første gang onsdag, la klubben ut følgende melding på Twitter: «Fin velkomst på vår første økt i byens nye ishall. Blir dette også vår nye hjemmearena? Eller kommer det mer penger fra Rådhuset til å ferdigstille rehab av Grünerhallen med alle opsjoner som nå ble valgt bort?», skrev de og henvendte seg til både Raymond Johansen, Bymiljøetaten og Kulturetaten.

Jeg ønsker ikke med dette innlegget å rakke ned på nye Jordal. Som sagt; den var nødvendig. Men forskjellen blir så altfor tydelig. Og det startet allerede da de rev gamle Jordal Amfi, og Vålerenga måtte finne seg en midlertidig løsning.

Manglerud Star stilte sin hall til rådighet, i håp om at kanskje det ville føre med seg noen forbedringer i det som etter hvert også har begynt å bli en sliten hall. Men der ville ikke Vålerenga spille. De ville spille på Furuset. Den eneste privateide ishallen i byen. Det ble selvfølgelig slik, og kommunen investerte noen millioner for at den skulle bli god nok for VIF, og jeg gjentar; i den ene hallen de selv ikke eier. Det de burde ha gjort var å sette ned foten og si «dere spiller på Manglerud/Hasle/Grünerløkka», og heller brukt pengene på å pusse opp en av sine egne haller, som tross alt også trenger det mer enn Furuset Forum.

Dette er ikke egentlig ment som kritikk av Vålerenga, men heller et forsøk på å belyse hvordan de andre ishockeyklubbene i Oslo faktisk har det, og hvordan de ser på Vålerenga. Det samme gjelder egentlig for fotballklubbene i byen. Bare bytt ut Jordal Amfi med Intility Arena, og Grüner, Hasle og Manglerud med Skeid, KFUM og Grorud, og jeg kunne skrevet akkurat det samme – mer eller mindre. Det handler ikke om at Vålerenga ikke skal få, det handler om at de er de eneste som får.

Se for deg Oslo som en familie, der kommunen er mamma og pappa, og Vålerenga er storebroren til en skokk av yngre brødre. Man kan leve med at storebror kanskje får en litt finere julegave, men storebror kan ikke få ny sykkel og datamaskin, mens de andre får blyanter og viskelær. Da brytes harmonien. Vålerenga ønsker å være «Oslos stolthet», og utenfor byen kjøper kanskje folk det. Men for mange av byens innbyggere er de den bortskjemte storebroren.

Les også: MS har ansatt ny daglig leder – åpner også for tilskuere mot Vålerenga (DA+)

Dette er ikke bare Vålerenga sin feil. Du sier jo ikke nei til verken Intility eller nye Jordal, og begge var på sin plass å få opp. Det er like mye foreldrene sin feil, altså kommunen. Det er de som skaper misnøyene blant resten. Irritasjonen overfor Vålerenga er egentlig sutringen om at gavene ikke kommer fort nok, ikke det faktum at de faktisk får noe fint.

Hadde kommunen sett de andre klubbene i litt større grad kunne man tatt steg sammen som by. Nå går Vålerenga alene.

Jeg tror både Vålerenga og byen hadde vært tjent med en jevnere maktbalanse, slik at man kunne fått tilbake noen av de lokaloppgjørene som fylte ishallene og fotballbanene i hovedstaden for 30 år siden.

Men det ligger heller ikke i Vålerengas DNA å våke over de mindre klubbene, og passe på dem. De er ikke den storebroren. Du er enten med, eller imot. «Vi hater alle, alle hater oss» er noe de lever etter, og som også gir klubben mye av sin egenart, og som gjør at de yngre brødrene syns de er litt kule iblant.

Men det kommer aldri til å samle byen, og det er helt greit.