Denne uka var det ti år siden jeg hadde min første arbeidsdag i Dagsavisen. Målet var ambisiøst: Vi måtte finne en ny strategi som ga oss en vei ut av uføret, og vi hadde det travelt.
Takket være en gjeng som har jobbet hardt og målrettet, har vi sammen fått til det som ingen trodde at vi skulle klare.
To aviser, Fremtiden og Moss Dagblad, har fått et liv etter døden, relansert som Dagsavisen-utgaver. To andre aviser, Rogalands Avis og Demokraten, ble berget fra nedleggelse gjennom samme driftsmodell.
Som et resultat av dette, er moderskipet Dagsavisen tryggere økonomisk og større i antall lesere enn på mange år. Dyktige og motiverte ansatte, gamle som nye, fortjener takk for å ha gjort vårt lille aviseventyr mulig.
Oppdraget har vært, og skal oppleves, stort.
En avis er nemlig mye mer enn festtaler og journalistpriser, overskudd og annonsevekst. Først og fremst er en avis til for sine lesere, for å opplyse og for å legge til rette for samtalen mellom mennesker.
Les også: «Drapssaken skulle betydd slutten for sekten i Knutby. Hvorfor skjedde det motsatte?»
Dagsavisen og vår lille avisfamilie har spilt en viktig rolle helt fra starten for 136 år siden. Det var i våre spalter man først fant kampen for kvinners og fattigfolks stemmerett, og det var våre redaktører som for 80 år siden sto opp for sin ytringsfrihet i møte med tyske geværer.
Etter krigen var det hos oss man skrev ledere som samlet Norge og viste retningen mot arbeid, trygghet og velferd for alle.
Sånn sett kan jeg ikke tenke meg noen bedre tiårsfeiring enn den jeg fikk noen uker tidligere, på den første dagen av årets sommerferie.
Sammen med ungene var jeg invitert til Martin Tranmæls hytte i Maridalen. Der ble vi servert kjøttkaker og rullekake av Tor Øystein Olsen, leder for Maridalens Venner. Visstnok var jeg første redaktør på besøk siden Reidar Hirsti, den siste som både fikk og ble fratatt jobben som ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet, dagens Dagsavisen, av Ap.
Les også: «J.K. Rowling er ikke død. Hun er en rik, priviligert og anerkjent frontfigur»
Hyttas originale eier, Martin Tranmæl, var både redaktør og Aps sterkeste mann i flere tiår den gang partipressen var like selvsagt som den nå er forbi.
Tranmæl skapte store forandringer for mange, men privat holdt han seg til det enkle. Sto i skogkanten og hugget ved, snakket politikk foran peisen og satt ved samme bord som oss, der det sikkert ble spist kjøttkaker, da som nå.
På bordet sto en dalahest som en gang en jubileumsgave til hyttas eier fra Sveriges statsminister Tage Erlander.
Heldige og privilegerte er vi som får videreføre arven. God fredag!
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.