Kommentar

Høyre fortsatt størst

Venstresiden ligger godt an.

Jonas Gahr Støre sliter med oppslutningen, men puster statsminister Erna Solberg i nakken. Foto: NTB Scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For femte måned på rad viser gjennomsnittet av meningsmålingene at Høyre er landets største parti. I august har Høyre 25,4 prosent, viser beregninger fra poll of polls. Med et slikt valgresultat ville Høyres gruppe blitt Stortingets største med 45 mandater.

Ap som har hatt klippekort til Stortingets største grupperom, måtte ha gitt det fra seg til sin historiske hovedmotstander.

Da landet ble stengt ned på grunn av pandemien i mars, økte oppslutningen om Høyre. I februar hadde Høyre 19 prosent og 34 mandater. I mars var den steget til over 20 prosent. I april ble Høyre største parti.

Siden den gangen har Høyre ligget omtrent et prosentpoeng foran Ap.

For Høyre-leder Erna Solberg er det gode nyheter at partiet holder tetplasseringen. For statsminister Erna Solberg er det dårlig nytt at regjeringspartnerne KrF og Venstre ligger elendig an på meningsmålingene.

Les også: Ber Støre droppe Senterpartiet

I august er Venstre klart Norges minste parti med 2,9 prosent. Det hadde gitt to stortingsrepresentanter.

KrF har nest dårligst oppslutning på 3,8 prosent og tre mandater. Hvis det ikke kommer et politisk jordskjelv det neste året, må Erna Solberg med 50 mandater for regjeringskoalisjonen ta sin hatt og gå.

Frp er til liten hjelp. I august har partiet 11 prosent og 20 stortingsrepresentanter.

Det trengs 85 mandater for flertall.

Venstresiden ligger godt an før starten på høstsesjonen. Ap, SV, Sp. MDG og Rødt vil med oppslutningen i august hatt 99 mandater til sammen. MDG og Rødt har begge stabilisert se over sperregrensen. Rødt med 4,3 prosent og 8 mandater. MDG med 5,1 prosent og 9 mandater.

Det grønne og det røde partiet på venstresiden ligger an til et nasjonalt gjennombrudd ved valget neste år.

De blir tungen å vektskålen når Ap-leder Jonas Gahr Støre skal sette sammen sin regjering.

Ap, SV og Sp vil ifølge augustmålingene mangle tre mandater på flertall. Støre må få støttet fra enten MDG eller Rødt, eller fra begge partier. Det burde la seg gjøre.

Les også: «Ap får ikke tilbake makten uten å samarbeide med sine venner»

Det forutsetter at Støre glemmer det han tidligere har sagt om å samarbeide med de grønne og de knall røde.

For venstresidens velgere er det ikke noe problem at Bjørnar Moxnes og Une Bastholm får en hånd på rattet. Det går bra i bystyret i Oslo. Det vil også gå bra i Stortinget. Da regjeringen Bratteli måtte støtte seg på SVs gruppe etter valget i 1973, spådde mange en brå død for Ap.

Det motsatte skjedde. Ap vokste. SV ble nesten borte.

Aps angst for å samarbeide i regjering med andre partier forsvant i 2005. For mange på venstrefløyen i Ap satt det langt inne å godta et samarbeid med Sp. Sps fortid som et bondeparti på høyresiden hang fortsatt igjen.

Suksessen med det rødgrønne regjeringsalternativet fjerne tvilen i Ap og SV. Nå har Sp-folk begynt å tvile. Trygve Slagsvold Vedum snakker på innpust og utpust om at hans regjeringsalternativ er en regjering med Sp og Ap.

Det er like urealistisk som å satse på at sommeren vil vare til jul.

Les også: «En mindretallsregjering av Ap og Sp er en svært dårlig idé»

August-målingen gir Ap og Sp til sammen 70 mandater. Det er uansvarlig å danne regjering med en så liten støtte i Stortinget. Hvis Trygve Slagsvold Vedum skal bli statsråd, må han godta å sitte i regjering sammen med Audun Lysbakken.

Det er ingen vei utenom.

Mens både Sp og SV holder stand på målingene i august, Sp med 14 prosent og SV med 7,3 prosent, sliter Ap. Partiet har med et par unntak i hele år ligget så vidt over 24 prosent. Snittet i august er 24,4 prosent. Ap styrer mot et av sine svakeste valg i moderne tid.

Bunnen ble nådd i 2001 med 24,3 prosent. Det kan bli satt ny bunnrekord neste år.

Det er vanskelig å skjønne hvorfor det største opposisjonspartiet gjør det så dårlig i en tid med rekordhøy arbeidsløshet, elendige konjunkturer og en koronapandemi som feier over landet. En årsak er trolig at de rødgrønne partiene ikke klarer å samle seg om et regjeringsalternativ. De prater om det, men det blir med praten.

Velgerne vil ikke ha prat. De vil ha noe konkret.

Nå som Trond Giske er ute av bildet, har Ap-ledelsen tid til å konsentrere seg om politikken.

Arne Strand

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen