Kommentar

Det amerikanske marerittet

Verdens mektigste land er blitt en bananrepublikk. Makta er privat, nepotismen blomstrer og folket føres bak lyset.

###
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Alt i USA er stort. Porsjonene, bilene, husene. Forskjellene. Gud og familien.

Og ikke minst ordene og løgnene.

Språket som er spydd ut under Republikanernes landsmøte denne uka, har sprengt alle grenser for hva man kunne forestille seg at skulle bli brukt i en valgkamp. Det er ikke lenger politikk med argumenter: Det er rå sivilisasjonskamp.

Kulturkrig. På randen av tøylesløs villskap.

Etter en uke med masse inntrykk, for å si det litt forsiktig, er det særlig én taler som står igjen.

Les også: – Vi må gi politiet vår makten deres tilbake. De er redde for å handle

Det er ikke Trump sjøl, eller visepresident Pence som ble tatt i å lyve fra talerstolen. Det er den tidligere advokaten og Fox News-profilen Kimberly Guilfoyle. En fascinerende kvinne og en ypperlig illustrasjon på ståa i amerikansk politikk og offentlighet.

Hun er nå rådgiver for presidenten. Ja, og kjæreste med Donald Jr. siden 2018. Det er nærmest selvsagt i presidentens Washington, hovedstaden han skulle rydde opp i og fjerne all nepotisme fra.

Drain the sump, husker dere? Vel, seks av landsmøtets 12 hovedtalere hadde Trump som etternavn.

Å styre USA er blitt et privat anliggende. Det republikanske partiet er blitt et familieforetak. Det hvite hus redusert til en plattform å drive valgkamp fra.

Ingenting er lenger hellig.

Og for å holde oss til det familiære og nære. Guilfoyle var før gift med en av Demokratenes største profiler, tidligere borgermester i San Francisco og nå guvernør i California, Gavin Newsom.

En utroskapshistorie og et personlig nag til visepresidentkandidat Kamala Harris for tapte muligheter som offentlig anklager da Harris var etatssjef tidlig på 2000-tallet, var åpenbart ikke glemt da Guilfoyle skrek inn i TV-kameraet, og løftet armene på Peter Stordalen-vis: «Hvis du vil ha en sosialistisk Biden-Harris-framtid for landet vårt, bare se på California». Staten, som altså styres av eksmannen.

Les også: Trump krever dopingtest før debatt mot Biden

«Du har evner, du er kvalifisert, du er mektig og har muligheten til å velge ditt eget liv og skjebne. Ikke la Demokratene tråkke på dere. Ikke la dem knuse familiene deres, livene deres, framtida deres. Ikke la dem drepe kommende generasjoner fordi de fortalte dere, hjernevasket dere og fôret dere med løgner om at dere ikke er gode nok», skrek hun ut så det ljomet i marmoren.

Joe Biden? Tråkke? Knuse?

Drepe?

Når du trodde Trump og hans løgner ikke kunne bli verre, så dukket denne dama opp med kroppsspråk som en viss herre med bart, en uvirkelig blanding av 1930-tallets masseoppildende, fascistiske og splittende propaganda og moderne selvhjelpslitteratur.

Og med urokkelig, skamløs tro på at bare man roper høyt nok så blir man hørt. Og trodd. Hun tar jo ikke feil.

Ok, det er valgkamp. Det er tida for et skjerpet budskap. Men ukas landsmøte har vært en skremmende oppvisning i å sette løgn i system. Løgn som metode. Det er karaktertrekk ved regimer vi ellers ikke forbinder med demokratier.

Løgn er blitt akkurat så normalisert gjennom Trumps snart fire år at skillet mellom sant og usant er radert helt ut. Fakta fins ikke. Uka har også avdekket en lederdyrkende personkult som er et hvilket som helst diktatur verdig.

Mens Hviterussland kvitter seg med sin, roper amerikanerne på gjenvalg for Trump: «President Trump tror på deg, han frigjør deg og løfter deg opp til å leve din amerikanske drøm», brølte Guilfoyle. Det er et rikt, virkelighetsfjernt sjikt av USA som nå klynger seg fast til makta med alle midler.

Les også: Bidens bønn til velgerne: – Ignorer målingene

Det er ingenting som er for lavt for dem når det gjelder å skape frykt i befolkningen. Frykt for deres politiske motstandere. For de andre.

Frykt funker, frykt er politisk kapital, og president Trump er i ferd med å sementere ideen om et delt Amerika. Splittelsen blir dypere og dypere for hver dag som går. Og dette er ingen følgefeil av politikk, det er et selvstendig politisk mål, som Trump evner å gjennomføre på presist vis.

Hans supportere er tro mot han. På målingene sier stadig godt over 40 prosent av amerikanerne at de vil ha han som president.

Et grunnfjell som har holdt seg oppsiktsvekkende stabilt gjennom fire års sirkus.

Uansett hva Demokratene og det opplyste Amerika kaster på Trump, så står han støtt. Den Trump-tro knuta blir bare strammere og strammere. Oss mot dem. Han har skapt en ytre fiende av det andre partiet i et topartisystem.

Nylig kom CNN-profilen Brian Stelter ut med boka «Hoax», om forholdet mellom Trump og TV-kanalen Fox News. En symbiose som truer demokratiet fordi USAs mest populære TV-kanal holdningsløst lukker øynene for løgnene så lenge Trump er bra for business.

To andre bøker om presidenten har også nylig toppet listene.

Tidligere rådgiver John Boltons bok var nådeløs. Det samme var Trumps nieses fortelling. Og neste uke kommer legenden Bob Woodward med atter ei boka fra innsida, der tidligere medarbeidere åpner opp. Den heter «Rage», den forrige fra 2018 hadde tittelen «Fear».

I løypa er også ei bok om førstedamen Melania, «The Rise and Fall of My Friendship with the First Lady».

Splittelsen er så vid at argumenter ikke når over. Alle på «rett side» som noen gang har hatt med Trumps å gjøre, fossror vekk.

Les også: Melania Trump: – I min mann har du en president som ikke slutter å kjempe for deg og din familie

I disse dager er det også premiere på filmen «Unfit: The Psychology of Donald Trump», der hans psyke blir dissekert av ledende, amerikanske psykologer. Diagnosen virker å være «sykelig narsissist». En president som jukser i golf og som har nøklene til atomvåpenarsenalet?

Filmer, bøker, vitnemål om galskap til tross: Det skiller sju, små prosentpoeng mellom Joe Biden og Donald Trump.

Før valget i 1988 ledet demokraten Michael Dukakis med 17 prosent. George Bush var i knestående. Dukakis tapte. Parallellen halter, men viser at det amerikanske valgsystemet er lunefullt, vippestatene mange og målinger har amerikanerne bitter erfaring med at ikke er til å stole på.

42,5 av 100 amerikanere støttet Trump denne uka. En statistisk modell der 40.000 ulike valgscenarioer er kjørt, gir Trump 30 prosent sjanse til å vinne.

Det skal brøles i to måneder til. Hold fast.

Den amerikanske drømmen kan fortsatt bli et mareritt.

Lars West Johnsen

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen