Hvordan dør et demokrati?

For noen uker siden skrev jeg her om at amerikanere i USA frykter at Trump vil gjennomføre et statskupp hvis han taper valget. Det jeg ikke hadde da, var fersk statistikk om folks syn på saken.

Nå foreligger nye tall og analyser som viser hva amerikanerne akkurat nå tenker om demokrati, politisk vold, og hva som bør skje etter valget i november.

Det er skremmende lesing.

Les også: Norsk jussekspert: Trump angriper årelang rettstradisjon

En betydelig andel amerikanere vil ikke uten videre akseptere valgresultatet, gitt ulike utfall, skriver Larry Diamond og andre forskere hos Voter Study Group.

Blant både demokrater og republikanere sier en av fem at vold ville være «litt» berettiget hvis det andre partiet vinner presidentvalget.

Omtrent én av ti av amerikanere sier at det ville være «stor» eller «veldig stor» grunn til å bruke vold, hvis deres parti taper.

Den relativt lave andelen som omfavner partipolitiske trusler og vold, representerer i teorien titalls millioner amerikanere, skriver Nathan Kalmoe og Lilliana Mason.

Voldsomme sammenstøt den siste tida, og ikke minst grupper med tungt væpnede demonstranter, som blant annet okkuperte Michigans folkevalgte forsamling nylig, setter dette i et skremmende lys.

22 prosent av republikanerne sier det bør være aktuelt for president Trump å nekte å si fra seg jobben selv om han taper, dersom man mistenker at valget ikke har skjedd på en legitim måte.

Akkurat nå ligger den sittende presidenten svært dårlig an på målingene, og valget til høsten kommer til å bli gjennomført med nye metoder på grunn av korona.

Trump har i månedsvis hamret løs på de såkalte poststemmene, og gjentar igjen og igjen at det vil skje valgfusk, og at resultatet ikke blir legitimt.

Les også: «I vesken hadde Trump en bibel. Vil det hjelpe ham til å bli president?»

57 prosent av registrerte demokratiske velgere mener det ville være på sin plass å kreve gjenvalg på grunn av innblanding fra en utenlandsk regjering.

Dagens USA strever med intens politisk polarisering. Den politiske mistilliten og fiendskapen mellom de to store partiene, er verre enn alt vi har opplevd i moderne tid. Republikanere og demokrater lever i to helt ulike virkeligheter.

Samtidig står amerikanerne midt i sin verste folkehelsekrise på et århundre, den verste økonomiske krisa siden depresjonen på 30-tallet og på toppen kommer omfattende og voldsomme protester mot en rasisme som gjennomsyrer USA.

Partiene ruster opp sine advokat-fond i påvente av tvister om valgprosessen og dens utfall.

De siste ukene har jeg snakket med USA-kjennere om hvor stabilt USA egentlig er. Mange understreker at landet har ekstremt sterke institusjoner, verdens fremste kunnskapsmiljøer og et sterkt utviklet system med «checks and balances», deres system for maktfordeling som skal hindre at noen tilraner seg mer makt enn demokratiet tillater.

Det vil aldri skje slike voldsomme omveltninger i USA, forklarer de. Forhåpentlig har de rett.

Et overveldende flertall i USA omfavner demokrati som styresett. I undersøkelser de siste tre årene, sier 87 prosent at et demokratisk politisk system er en god måte å styre landet på.

Men når man går tettere på, ser det ikke like bra ut. Det er ikke mer enn tre fjerdedeler som sier at demokrati er å foretrekke fremfor enhver annen form for regjering.

Det som skiller stabile, liberale demokratier fra truede demokratier, er ikke bare kvaliteten og integriteten til deres demokratiske institusjoner.

Dybden i folks tro på og tillit til dem er også avgjørende.

Demokratiene er stabile når borgere med ulike – og til og med grunnleggende motsatte – politiske synspunkter, likevel aksepterer legitimiteten til sine politiske rivaler. Det fordrer også at de forplikter seg til fredelige og lovlige virkemidler for å konkurrere om makten, og støtter reglene og begrensningene i det konstitusjonelle systemet.

Det finnes ingen fasit på hvor sterk (eller svak) folks støtte til demokratiet må være, før det blir en trussel mot demokratisk stabilitet.

Men forskningen på dette er ganske lik magefølelsen: Demokratier er stabile når en betydelig majoritet konsekvent støtter demokratiet som den beste regjeringsformen.

Og ikke minst når bare små minoriteter (mindre enn 15 prosent) er villige til å støtte autoritære alternativer, og et veldig lite mindretall er villige til å vurdere å bruke vold for å nå eller fremme sine mål.

Allerede i januar, før drapet på George Floyd, korona og den påfølgende økonomiske krisen, sa 41 prosent av amerikanerne at landet var uforberedt på valget i november. Nesten halvparten er misfornøyde med måten demokratiet fungerer på, en økning på åtte prosentpoeng fra 2018 til 2019, og en dobling fra 1995.

Gjennom tre årlige undersøkelser sier 24 prosent av amerikanerne at en «sterk leder som ikke trenger å bry seg med kongress og valg» er en god måte å styre et land på.

18 prosent sier det samme om et system med «militærstyre». Eller diktatur, som det også kalles.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mye tyder på at USAs demokrati klarer seg gjennom høstens valg. Men det er grunn til dyp bekymring. Noe av det vi mennesker er aller dårligst til å forutse, er store dramatiske endringer og omveltninger.

De fleste tror at det bestående vil nettopp bestå, selv om historien viser oss at det eneste som er sikkert er at ingenting varer evig.

Gitt de riktige forutsetningene, kan situasjonen eskalere rundt høstens valg. Når vi vet at mellom en fjerdedel og en tredel av amerikanerne flørter med ideen at alternativer til demokrati kan være en god ting, kan vi ikke stole blindt på at støtten til demokratiet vil bære det gjennom.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.