Kvinnemakt skal redde EU

Korona-pandemien har truffet økonomien i EUs medlemsland med full tyngde. Italia, Spania og Frankrike er blant de hardest rammede. Nå lanseres en gigantisk gjenoppbyggingspakke på hele 750 milliarder euro.

At den får nødvendig tilslutning i alle EUs 27 medlemsland, er ikke gitt.

Tyskland under ledelse av Angela Merkel overtok formannskapet i EU fra 1. juli. I nært samarbeid med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen må Merkel bruke all sin tyngde og diplomatiske erfaring for å få redningspakken på plass.

Det kom som en fullstendig overraskelse da Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte gjenoppbyggingspakken for et par uker siden. 500 milliarder euro skal gis som direkte tilskudd og skal ikke betales tilbake. 250 milliarder skal gis som lån.

Dette er stikk i strid med alt Merkel tidligere har stått for. Hun har alltid holdt fast i en streng sparepolitikk og har vært motstander av en raus hjelp til andre EU-land i nød.

Les også: Er Norge i sikkerhetsrådet for å ta ansvar, eller for å øke sin status?

At hun har snudd så fullstendig, viser alvoret i situasjonen.

EU har kommet til et punkt der evne til å håndtere virkningen av Korona-pandemien kan bli helt avgjørende for unionens framtid. Dersom økonomien i land som Italia, Spania og Frankrike går over ende, er faren stor for at en frustrert befolkning vil gi makten til høyrepopulistiske partier.

Der er EU-motstanden så dominerende at det vil bety slutten både for det indre marked og for den felles valutaen. Skulle det skje, vil nettopp Tyskland være den store taperen.

Redningspakken vil gi EU-kom-misjonen under ledelse av Ursula vor der Leyen dobbelt så mye penger å rutte med. Van der Leyens innflytelse vil øke enormt. Det er tilnærmet utenkelig at Angela Merkel ville gitt forgjengeren Jean-Claude Juncker en slik makt.

Men Merkel og von der Leyen har et nært forhold preget av tillit. Før hun overtok presidentskapet i EU-kommisjonen 1. desember hadde von der Leyen sittet i alle Merkels regjeringer siden 2005.

Les også: EU åpner grensene for 14 land

Legen med doktorgrad i medisin har vært familieminister, arbeidsminister og forsvarsminister. «Vi er ikke alltid enige, men vi kan stole 100 prosent på hverandre», har von der Leyen sagt om forholdet til Merkel.

Ursula von der Leyen er som født til jobben som president i EU-kommisjonen. Hun bodde sine 13 første leveår i Brussel. Så for henne var det som å komme hjem da EU-jobben var hennes. Hun overtok med store forventninger. Men så kom pandemien og snudde opp ned på alt.

Grenser ble stengt. EU ble skjøvet til side. Landene prioriterte seg selv og sitt.

Det haster med å få redningspakken vedtatt. Økonomien i flere av EU-landene er så hardt rammet at bistand utenfra må komme raskt.

Les også: «LO-familien bør vokte seg for å komme på kollisjonskurs med befolkningen i EØS-spørsmålet»

Det betyr at pakken helst må vedtas allerede i sommer. Før den kan iverksettes må den også ratifiseres i alle de 27 medlemslandene. Et toppmøte er planlagt 17. juli. Det kan bli avgjørende.

Det vil være første gang siden februar at EUs stats- og regjeringssjefer møtes fysisk. Den siste tiden har de bare møttes med videosamtaler. Der ble det signalisert betydelig skepsis til de forslagene som er lagt fram.

Men når de møtes over bordet, er sjansene for å hamre ut enighet betydelig større.

Motstanden mot å gi tilskudd som ikke skal tilbakebetales, har vært sterkest hos de såkalt «sparsommelige fire», Nederland, Østerrike, Sverige og Danmark. De mener at EU ikke skal være noen «gjeldsunion», og motsetter seg at EU skal oppta et stort lån som solidarisk vil påhvile alle.

Men det skal forhandles. Og «de sparsommelige» har med Brexit mistet sin tyngste medspiller. Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz har allerede signalisert en viss kompromissvilje. Kravet er at pengene ikke må brukes til utdaterte investeringer, men heller til å styrke konkurransekraft, digitalisering og økt vekt på økologi og klima.

Merkel har bred støtte på hjemmebane. Og det til tross for at hun har snudd helt om på det både hun selv og hennes kristeligdemokratisk parti CDU har stått for. Korona-pandemien har gitt både Merkel og CDU et oppsving på meningsmålingene som ingen kunne drømt om.

At Merkel ikke skal gjenvelges, men er inne i sin siste periode som regjeringssjef har også gitt henne friere armslag. I denne saken har hun dessuten full støtte fra sin koalisjonspartner, det sosialdemokratiske partiet, som alltid har ønsket økt innsats for Europa, solidaritet og rettferdighet.

«Det er ingen overdrivelse å si at vi står foran den største økonomiske utfordring i den europeiske unions historie», sa Merkel i en videokonferanse.

EU går noen meget spennende måneder i møte. Det handler ikke bare om gjenreisningspakken, men også om å få på plass et budsjett for EU for de neste sju årene. Skjærer det seg, vil oppløsningstendensene vi har sett under de første Korona-månedene, kunne styrkes. Flere kan bli fristet til å følge Storbritannia ut av unionen.

Det er også en fare for at flere kan slå inn på en nasjonalkonservativ kurs, slik som Ungarn og Polen. Der blir nå demokratiet systematisk bygd ned, samtidig som de i EU sier nei til omtrent alt annet enn det som gir dem selv penger i kassen.

Men klarer Angela Merkel og Ursula von der Leyen å få gjenreisningspakke og budsjett på plass, kan samtidig den uheldige utviklingen i EU bli snudd. For i lengden er ikke «pakker» nok.

EU trenger en langsiktig kurs med vilje til samarbeid, fellesskap og solidaritet.