Kommentar

Hjemme bra, borte best

Det er ikke gull alt som glimrer. Heller ikke hjemmekontor.

«My world does not end with these four walls».
David Brent, «The Office»

Det er ingen våt drøm å trykke seg inn på buss eller bane i otta, la seg tyte ut, løpe av gårde for å ta inn forsinkelsen, for så å stemple inn, sette seg ned og jobbe i sju og en halv time i et upersonlig lokale med dårlig kaffe, og så reversere prosessen på slutten av dagen. Men er alternativet så mye bedre?

Denne uka kan fellesskapet markere at vi har kommet oss gjennom 100 dager med korona. Ett av de mest karakteristiske trekkene ved denne perioden har vært at kontoret har opphørt. Mange av oss har sittet hjemme og jobbet tilnærmet som normalt i en unntakstilstand, og vi har bidratt til å ta av presset på kollektivtransporten.

Les også: «Våre reisevalg på vei til skole og jobb er en viktig del av koronadugnaden»

Visst er det komfortabelt å slippe å dra inn til kontoret. Man har kunnet sove lenger, fulgt unger til skolen uten jagende sjargong, tatt seg en kaffe på hjørnet, lagt seg nedpå en halvtime hvis man har følt for det, gjort ærend midt i arbeidstida eller tatt seg en drøy pause i sola på balkongen.

Fleksibiliteten har vært enormt forførende. Særlig for de som fra før er best stilt med plass hjemme og hytte med fiber.

Denne tilværelsen kunne man jo blitt vant med. Effektivt er det også.

Arbeidsgivere gnir seg i hendene. For mange av landets største selskaper har koronajobbinga vært en øyeåpner og de ønsker at flere forblir hjemme framover. De kan på sikt kutte ned på antall leide kontorkvadratmeter og får døgnåpen butikk med på kjøpet.

Telenor var tidlig ute og sa at ingen de 19.000 ansatte trengte å komme tilbake på jobb. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum klappet også fornøyd for økt produktivitet i krisa og annonserte at ingen av hans medarbeidere lenger skulle måtte ta smålige hensyn til arbeidstider og -sted, bare de leverte produktet han ville ha. Frihet og fleks! Det er jo et tilbud man ikke kan si nei til?

Men vips så var vi tilbake til førindustriell tid der arbeiderne satt hjemme og produserte varene.

Les også: – Det er arbeidsfolket som har reddet Norge

8–16 kan være historie, nå skal arbeiderne jobbe 24 timer i døgnet, mot samme betaling. Aldri stemple inn, men heller aldri stemple ut. Og i en stab som ikke møtes, som ikke utvikler et fellesskap, hvor gode er vilkårene for en fagforening? Hjemmekontor kan være oppskrift på splitt og hersk for arbeidsgiver. Hver kvinne og mann for seg. En rekke enkeltmannsforetak løselig knyttet rundt en ledelse? Hjemmekontor er et skritt i den retninga.

Det som så ut til å være en forlokkende tanke, virker å være en dårligere og dårligere idé desto mer den får modne. Og mandag var IBM Norge ute og advarte. «Fleksibilitet er bra, men vi må ikke glemme arbeidsplassens betydning for fellesskapsfølelse, inspirasjon og engasjement», skrev direktør Hans Henrik Merckoll til E24. Det er kloke ord.

Samme dag fikk han følge av LOs største forbund, Fagforbundet. Til Dagsavisen advarte de mot Oslo Høyres forslag om å innføre permanent hjemmekontor for en viss andel av kommunens ansatte.

For selv om mange arbeidstakere har satt pris på en annerledes hverdag i krisetid, og dugnadsånden var sterk, har mange sittet med en laptop i fanget eller ved et kjøkkenbord med feil høyde. Ansvaret for at medarbeider sitter riktig, er arbeidsgivers. Helse, miljø og sikkerhet er stadig sjefens ansvar, selv om du sitter hjemme. Investeringene er store hvis hjemmet skal bli et adekvat alternativ.

Og skulle det være vilje til å investere i dyre, justerbare pulter, kontorstoler og skjermer, har hjemmekontor også et åpenbart klasseperspektiv. Hvem har plass til et hjemmekontor? Et som ikke går på bekostning av livskvaliteten for de som skal prøve å leve der. En familie i en liten eller sågar en normal leilighet har ikke plass til hjemmekontor. Enda mindre til to.

Fått med deg denne? «Smittsomme sykdommer er ikke «sosialt nøytrale» eller «den store utjevner av ulikhet»

Dette må i så fall kompenseres, og det må forhandles om, slik Fagforbundet krever.

Jeg er rimelig trygg på at jeg under disse 100 dagene har gjort det samme på fem timer som jeg på kontoret brukte over sju på. To timer av min arbeidsdag på kontoret har altså tidligere forsvunnet i kollegaer. Som jeg savner dem og energien de gir. Jeg savner et arbeidsliv. Dette er vel investerte timer i gode ting som opplevelse av fellesskap og samhold, i trivsel og hygge. Det er velanvendt tid til å dyrke ideer, være kreativ og få utfolde seg. Man tenker bedre sammen, og summen er gjerne større enn for de enkeltstående komponentene.

Det er også viktig tid for å få vite hva som skjer på en arbeidsplass, og for å fange opp den uformelle informasjonsflyten, den som du ikke får gjennom filteret i et videomøte eller på mail. Å se kroppsspråket til en kollega, kan være avgjørende. Denne informasjonen kan brukes til å påvirke retning på arbeidet eller på ledelse.

Les også: Høyre ønsker faste hjemmekontor-dager i Oslo

Medbestemmelse er vanskelig når man sitter på kjøkkenet og ikke vet hva kollegaene dine på andre kjøkken og soverom er opptatt av om dagen.

Dette er kanskje bra for en arbeidsgiver, men ikke for de ansatte.

«Ansikt-til-ansikt-kontakt er bedre enn alle andre former for kontakt», sier Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, til Khrono. Han tror ikke på videomøter. Å basere arbeidslivet permanent på mer hjemmekontor, er en «organisasjonsmessig farlig vei å gå», ifølge han.

En undersøkelse gjort av Telenor, gjengitt i Computerworld i april, viser at de fleste av oss føler oss mindre effektive når vi jobber hjemmefra. Bare én av fem sier de jobber bedre fra hjemmekontoret. 80 prosent oppgir at de jobber bedre når de sitter på kontoret.

Norske ansatte skal tenke seg nøye om før de slår til på forlokkende tilbud om hjemmekontor. Borte best.

Mer fra Dagsavisen