Blir det USA-valg 3. november?

Dette er dommedagsprofetier foran høstens valg i USA:

* Valget avlyses eller utsettes på ubestemt tid.

* Det legges ned forbud eller begrensninger på forhåndsstemming og poststemming.

* Nasjonalgardene innkalles til valglokaler for å hindre ansamlinger av mer enn 10 mennesker.

* Det erklæres unntakstilstand i enkelte delstater der valget står på vippen.

* Demokratene vinner, men president Trump erklærer valget ugyldig ved å påstå valgfusk.

Kan noe av dette skje? Ja, mener mange eksperter, først og fremst på demokratisk side, men også enkelte «never-Trump» republikanere.

En av gruppene, «Protect Democracy», har utnevnt en krisekomite på 51 medlemmer, deriblant den tidligere minister for innenlandsk sikkerhet, Michael Chertoff, som tjente under George W. Bush. De skal overvåke forsøk på å hindre et rettferdig valg.

Les også denne: «Amerikansk demokrati er i fare under Trump»

Så langt er det lite som tyder på annet enn at valget vil gå av stabelen 3. november. Men den sittende president har gjort det til sitt personlige varemerke å komme med plutselige innfall og utspill som snur opp ned på alle forventninger. Det gjør det ikke bedre at presidentens svigersønn Jared Kushner har uttalt at han ikke vil binde seg til valgdatoen: «I'm not sure I can commit one way or another». Kushner er en av dem som står presidenten nærmest.

Foran valget i 2016 uttalte kandidat Trump at hvis han tapte ville det skyldes valgfusk fra Hillary Clintons side. Han har senere ikke kunnet belegge påstanden om valgfusk med en eneste faktisk opplysning. Han hevder bare at han vant på tross av valgfusk.

Begrepet valgfusk er som regel forbundet med falsk legitimasjon, forfalskning av manntall, juks i opptellingen og ulovlig vraking av stemmer. Tradisjonelt har valgene i USA vært avviklet uten grove brudd på lovene, i motsetning til for eksempel Nord-Irland der de protestantiske unionistene på 1960-tallet dyrket sitt interne slagord «Vote early, vote often». Der viste det seg at personer med seks fot jord over seg også hadde stemt.

Dette innebærer likevel ikke at det amerikanske valgsystemet gjennomsyres av rettferdighet.

Inndelingen av valgdistrikter til egen eller sitt partis fordel har siden tidlig på 1800-tallet vært en utstrakt metode for å vinne valg. Ett av de ferske eksempler er delstaten Ohio der republikanerne i 2018 fikk 12 av delstatens 16 delegater til Representantenes Hus med 52 prosent av stemmene mens demokratene fikk 4 med 47 prosent av stemmene.

Følg Dagsavisen på Facebook!

Grunnloven bestemmer også at alle 50 delstater skal ha to representanter hver i Senatet, noe som betyr at Montana med en million innbyggere har like mange som California med 40 millioner.

Historisk har likevel undertrykkelsen av borgerrettigheter sterkest preget det amerikanske valgsystemet. Selv om valglovene siden midten av 1960-tallet forbyr diskriminering av velgere ser man i dag tydelige tegn på ny oppfinnsomhet i metoder for å undertrykke valgdeltakelse fra minoriteter, særlig blant afroamerikanere. Hva med nye identitetskort i tillegg til at du er registrert som velger? Det koster penger og er gjennomført i enkelte delstater med republikansk flertall, for eksempel Alabama. Der ble tusenvis av velgere underkjent for to år siden fordi de ikke hadde det spesielle ID-kortet.

Les også: Tar opp kampen mot manipulering av valgkretser

Eller hva med å legge ned stemmelokaler i områder med en overveiende etnisk minoritetsbefolkning? Eller å arrangere bilkontroll på veien til stemmestedet slik at køene hoper seg opp og velgere snur og kjører hjem (Florida 2000)? Eller innskrenke muligheten til å avgi forhåndsstemme? Alt dette rammer grupper som tradisjonelt stemmer demokratisk (for afroamerikanere over 90 prosent).

Den sittende president har allerede kommet med utvetydige angrep på adgangen til poststemming, til tross for at det har vist seg vellykket der det har vært praktisert, både i delstater med republikansk og demokratisk flertall. Trump har allerede anklaget delstater som Michigan og Nevada for valgfusk og truet med å blokkere føderale bevilgninger hvis delstatene forsøker å utvide adgangen til å poststemme.

Les mer: Donald Trump vil nekte velgere å stemme per post, men hans pressesekretær har gjort det i ti år

Presidenten mener poststemming åpner for juks og korrupsjon, i strid med nesten all erfaring hittil. Truslene ledsages av unyanserte anklager om lovbrudd. De fleste delstater planlegger å gå over til poststemmer på grunn av koronapandemien. Men republikanerne mener dette favoriserer demokratene. Det finnes ikke belegg for noen av påstandene. Og Trump har måttet gå tilbake på trusselen om å blokkere bevilgninger.

Dette er noe av bakgrunnen for de dommedagsscenarier som enkelte frykter ved det kommende valget. Ved på forhånd å erklære at poststemmer medfører valgfusk vil presidenten rope «valgfusk!» dersom valget går ham imot og Joe Biden vinner. Hva som da vil kunne skje er et høyst åpent spørsmål. Vil Trump erklære valget ugyldig og nekte Joe Biden å tre inn i Det Hvite Hus, i så fall noe som vil ligne et statskupp? Vil presidenten også erklære nasjonal unntakstilstand eller med trofast bistand fra sin justisminister William Barr starte etterforskning av Biden for kriminell aktivitet?

Alt dette kan lyde som tankespinn og det ville vært det overfor enhver annen president i USA. Men Donald Trump er ikke enhver annen. Han truet med å arrestere og fengsle sin motkandidat Hillary Clinton for fire år siden. Han har forsøkt å få Ukraina til å innlede kriminell etterforskning av Biden. Gang på gang hevder han at han som president kan gjøre hva han vil.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Problemet er selvsagt ikke Trump alene. Det republikanske partiet står bak omfattende tiltak for å undertrykke valgdeltakelsen, særlig blant utsatte grupper. Det gjelder blant annet tidligere domfelte som har sonet sin straff. I Florida, den største og viktigste av alle såkalte vippestater, ble det for to år siden, med overveldende flertall (64 prosent) i en folkeavstemning, vedtatt å avskaffe forbudet mot at personer som har sonet sin straff for kriminalitet skal kunne stemme.

Men den gang ei. For ett år siden vedtok flertallet i den republikanske delstatsforsamlingen en lov (S.B. 7066) som sier at stemmeretten ikke gjelder personer som skylder delstaten penger etter å ha sonet straffen. Loven rammer 1,4 millioner mennesker, hovedsakelig fattige og fargede. Når vi vet at presidentvalget i USA for 20 år siden ble avgjort med en overvekt av 537 stemmer i Florida til George W. Bush, sier det seg selv at 1,4 millioner er en utslagsgivende gruppe som holdes utenfor valgsystemet.

Håpet er likevel ikke ute. En føderal dommer i delstatshovedstaden Tallahassee erklærte for vel en uke siden S.B. 7066 i strid med Grunnloven på minst to punkter. I kjennelsen heter det at velgerne i folkeavstemningen stemte for å gi stemmerett til tidligere straffedømte uten å knytte stemmerett til en «poll tax» – en stemmeskatt som er forbudt i USA.

Les mer: 1.000 mennesker blir hvert år drept av politiet i USA

Men kampen om hvem som får stemme til høsten er neppe over. Pandemien har kastet både president- og kongressvalget ut i usikkerhet og tvil. Politirasismen i USA har nok en gang ført til et voldelig opprør i gatene i mange storbyer, og presidenten puster til ilden med uttalelser om at politi og nasjonalgarder kan åpne skarp ild mot demonstrantene.

Og, for sikkerhets skyld: Donald Trump har allerede erklært at valget vil bli preget av fusk og svindel.