Kommentar

Smaken av korona og jødenes historie

GOD FREDAG: Mine barn vil forhåpentlig lukte, smake og huske koronakrisa hvis de om 50 år setter tennene i en seig, jødisk beigel (ikke bagel!).

Tida vi lever i akkurat nå vil gjenoppleves og gjenfortelles gjennom generasjoner. Menneskene kommer til å huske korona kollektivt slik vi gjør med våre kriser – svartedauden og spanskesyken, verdenskrigene og holocaust – men vi kommer også til å ha våre helt personlige minner.

Selv har jeg alltid husket gjennom lukt, smak og lyd.

En spesiell sang kan automatisk sende meg tilbake til gamle sinnsstemninger, og gammelt etterbarberingsvann minner meg om farfar. Da jeg i påsken kjente savnet etter den fotballkampen jeg skulle ha vært på i Berlin, grillet jeg bratwurst og tok meg en øl.

Og når jeg tenker på bydelen Greenwich Village i New York eller ei spesiell gate i London, kan jeg både lukte og kjenne konsistensen av et spesielt bakverk man knapt får noe annet sted akkurat sånn som jeg vil ha det.

Å få til den tradisjonelle jødiske beigelen, tar 14–15 timer fra deigen settes til bakverket tas ut av ovnen.

Beiglene bakes og formes, før de kaldheves over natta. Dagen derpå skal de først kokes, så stekes. Det er litt arbeid, men det ferdige produktet kan ikke sammenlignes med noe du kan varme ut av en pose med det amerikaniserte navnet «bagel» på.

En perfekt beigel skal være myk og hard på samme tid, litt seig å tygge på og glinsende utenpå. Når jeg biter over en slik, husker hjernen min kvelder på Beigel Bake i Brick Lane i London og lange frokoster med kona i New York, samt det menneskeheten aldri må tillate seg å glemme – om hva rasismen kan føre til. Jeg minnes pogromer og jødeforfølgelser.

Hvordan koronapandemien vil bli husket, vet vi ikke ennå, men vi kan allerede slå fast at den kommer til å forandre livene våre litt.

Digitaliseringen har skutt enorm fart de siste ukene. Nye vaner skapes og gamle prosesser forenkles. Noen steder sparer vi tid, og på andre områder har vi kanskje lært å ta oss bedre tid til det som virkelig betyr noe. Det var det sistnevnte som gjorde at jeg gikk løs på et bakeprosjekt på jiddisch vis med familiens yngste etter at vi fant en tradisjonell beigeloppskrift på nettet.

Far og datter sammen på kjøkkenet på lørdag kveld og hele familien samlet til beigelfrokost på søndag, er for øvrig en for god koronatradisjon til å glemme når hverdagen returnerer. Og leser ungene mine ordet «bagel» og ser en sånn fabrikkprodusert rund sak i en frysedisk om 50 år, håper jeg de husker både korona, vår skakke «beigel» og jødenes historie.

God fredag!

Mer fra Dagsavisen