Kommentar

Dansen rundt gullkalven

Strategisk sjenerøsitet. Er det galt også nå da?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«There ain't no such thing as a free lunch».
Gammelt jungelord.

Oljefondets påtroppende sjef Nicolai Tangen er i hardt vær etter å ha invitert sine 150 aller nærmeste venner og kontakter til seminar på den amerikanske østkysten i november i fjor.

Seminaret var gratis for de inviterte og rundt 40 norske deltakere ble flydd over i et majestetisk utstyrt privatfly. «Dette var mitt arrangement, mitt livs seminar», forklarte Tangen til VG i helga.

Det kan fort vise seg å ha vært hans livs tabbe.

Seminaret var hemmelig. Deltakerne ble oppfordret til ikke å dele bilder eller annet på sosiale medier. Dette velmente rådet ble åpenbart fulgt.

Offentligheten har ikke visst noe, og i mellomtiden rakk finans-wonderboy Tangen å bli ansatt som embetsmann, som ny direktør for Oljefondet. Nå sier Tangen at han regnet med at turen ville bli kjent.

Det er spekulert mye i timingen av seminaret, og mange har antydet at det høytflygende opplegget var smøring og posisjonering for jobben som ny oljefondssjef.

Med i følget var begge de to tidligere sjefene, Knut Kjær og den nåværende toppen, Yngve Slyngstad. Slyngstad annonserte i oktober at han ville gi seg som toppleder etter å ha tatt fondets verdi til 10.000 milliarder.

Det gir Tangen en slags ryggdekning, men Slyngstads vurderinger om å trekke seg, kan ha blitt diskutert med Norges Banks hovedstyre i lang tid. I visse kretser kan det derfor ha vært kjent at Slyngstad ville gå.

Han hadde også sittet i 11 år.

Man trenger ikke være blant landets aller skarpeste hoder for å vite at jobben som leder for det norske oljefondet – ett av verdens største investeringsfond – ville bli ledig.

Les også: Norges Bank legger ut full oversikt over Tangen-prosessen – Frp krever svar

Med på Tangens tur var også tidligere Schibsted-topp Rolv Erik Ryssdal. Han er bror til Kristine Ryssdal, som sitter i styret til Norges Bank som ansatte Tangen.

Nå er det ikke suspekt å ha søsken i sentrale posisjoner, men det er illustrerende for hvor små sirklene er i toppen av det norske samfunnet. Kristine Ryssdal har for øvrig mange års bakgrunn fra regjeringsadvokatembetet, der Tangens nære venn – og også han en av turkameratene – Fredrik Sejersted nå er sjef.

Med til USA var også sønn av tidligere statsminister Jan P. Syse, Henrik Syse.

Han har vært rådgiver for Oljefondet, og sitter nå i styret til flere av Tangens selskaper. «Jeg kjenner faktisk få som er så rettlinjede og skikkelige i alt sitt forretningsmessige virke som Nicolai. Jeg har ikke noe negativt overhodet å si om ham hva gjelder etikk og transparens», sier Syse til Vårt Land. Det er store ord. Også en annen statsministersønn var med på tur, Knut A. Brundtland. Det er et lite land.

Det er umulig å vite noe om Nicolai Tangens reelle intensjoner med dette seminaret.

At tre dagers all inclusive med Sting som kakepynt var direkte rettet mot jobben som oljefondssjef? Tvilsomt. Men det betyr ikke at dette seminaret ikke oppleves som smøring. Det var åpenbart en måte å bygge nettverk på, for å befeste sin posisjon i et innflytelsesrikt sjikt. Det var ikke noe 1:1-bytteforhold her, tur mot jobb, men det var det statsviter Åse Thomassen i helga kalte «strategisk sjenerøst».

Det er et veldig godt uttrykk. Slik er eliten til en hver tid posisjonert for neste steg. Målrettet raus. Generell smøring. Til den dagen kommer for at lunsjen skal gjøres opp.

Høyre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen fossror bort fra Tangen-seminaret, og har nå tilbudt seg å betale for lunsjen. Han får juling av opposisjonen på Stortinget.

Norges FN-ambassadør Mona Juul tar også regninga og kaller det en beklagelig feil, etter at VG tok kontakt. Mandag avslørte DN at Tangen, like etter seminaret, sendte Slyngstad en e-post, der det sto: «Jeg lurte på om jeg kunne spørre deg om en liten tjeneste?». Det gjaldt jobben som oljefondssjef. Slik virker verden.

Det har begynt å krakelere rundt Tangen. Og nå skal Norges Banks kontrollorgan møtes for å vurdere ansettelsen av han.

Millionseminaret for VIP-gjester er ikke den første kontroversen rundt ansettelsen av Tangen.

Jussprofessorer har hevdet at prosessen var ulovlig fordi Tangens navn ble holdt hemmelig og at dette var et brudd på offentlighetsloven. Var det egne regler for Tangen?

Hans milliarder er en annen stein i skoen for Norges Bank. Mangemilliardæren har de siste 15 årene drevet med finans gjennom selskapet Ako Capital i London og hatt penger i en flere såkalte skatteparadiser. Og sto der fortsatt, også etter at Tangen sa at alt var på stell.

Det fikk det LO-støttede Tax Justice Network i Norge til å erklære «Null tillit til Tangen» i et innlegg i DN: «Vi kan ikke ha en leder av Oljefondet som tar med seg hedgefond-bransjens og trust-regimets aksept for aggressiv skatteplanlegging inn i jobben som forvalter av Oljefondet».

Les også: Solberg mener departementet burde betalt mer av Isaksens deltakelse på Tangen-seminar

Den virkelige kontroversen er likevel ikke Tangen.

Hva kan man forvente av en finansmann som har drevet med profittmaksimalisering i 38 år? Og gjort det bedre enn de aller fleste.

Det forstemmende er norske samfunnstopper som ikke har bedre gangsyn enn at de lar seg påspandere en slik tur. Ikke har bedre vett om hvordan det vil se ut. Eller håpet de bare på at det skulle forbli hemmelig? Som så mange ganger før, eller?

Nåværende Schibsted-topp Kristin Skogen Lund leder landets viktigste medieselskap. Hennes aviser er først i rekka av dem som krever åpenhet. Hun var også med gutta på tur. Inntil desember 2018 var hun leder for NHO, og andelseier i det norske trepartssamarbeidet og forvalter av den norske modellen.

Tillit er kanskje den viktigste komponenten i denne oppskriften. «Vi må hegne om den norske modellen og den tilliten vi har til hverandre. Uten den er jeg redd vi kan få større forskjeller og flere konflikter», har Skogen Lund uttalt. Det bygger ikke tillit å bli med på hemmelige elitetreff. Skogen Lund har ennå ikke kommentert saken, men var glad da Tangen var på plass 26. mars. På Twitter skrev hun: «Oljefondet kunne ikke vært i bedre hender».

Torstein Moland fikk sparken som sentralbanksjef i 1995 for investering i et kommandittselskap som ga straffeskatt. Det ble uholdbart for Norge etter et voldsomt mediekjør. Det vil overraske meg hvis Nicolai Tangen tiltrer som Oljefondets sjef i september.

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

Mer fra: Kommentar