Kommentar

Familiens forbannelse

Min far fikk bare oppleve 29 bursdager.

Sist helg feiret vi det som skulle vært hans 74-årsdag med sjokoladekake, og en prat om at ingen helt sikkert kan vite om de selv eller andre har immunforsvar til å takle koronasmitten.

Nettopp derfor skylder vi oss selv og andre at vi er varsomme i disse dager.

Etter at vår mellomste datter berget livet på mirakuløst vis rett etter fødselen, begynte blodekspertene på Ullevål og senere Rikshospitalet å jage et svar på hva det er vi bærer i familien. Gjennom fem generasjoner er familien angrepet av en mystisk blodsykdom som kan slå ut våre blodlegemer.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (+)

Det har vist seg spesielt farlig under fødsler, både for mor og baby, eller i situasjoner der kroppen er sliten av andre grunner. Vi er i slike situasjoner spesielt utsatt for virus og sykdommer som kanskje ikke ville vært like farlige for andre.

Legene kjenner symptomene og vet hvordan det kan forebygges og behandles, men det har vært forsket, uten hell, på meg og mine tre barn for å finne flere svar.

Til tross for at blodprøver er sendt til Milano, Göteborg og Oxford, har ikke dyktige forskere klart å finne ut nøyaktig hva som er familiens forbannelse. Nå har vi slått oss til ro med det vi vet.

Sykdommen har vandret i uavbrutt linje gjennom enkeltpersoner, men ikke gjennom alle.

Etter erfaringene med min datter, vet vi nå at den kan ligge skjult og ikke la seg avsløre av tester før den plutselig slår til på brutalt vis.

Vi er altså avhengige av at informasjonen gis videre fra person til person, også i de videre generasjoner, ellers kan det plutselig være noen som ikke vet hva som kan ramme dem.

I tidligere tider var løsningen å fjerne milten til de syke fordi blodsykdommen fikk den til å vokse og presse på andre organer. Dessverre forsvant også litt av immunforsvaret med milten, og dermed ble man utsatt for andre sykdommer.

Det var dessverre en sterkt medvirkende årsak til at min far gikk fra influensa til trippel hjernehinnebetennelse på få dager, og døde halvannen måned før jeg hadde fylt ett år.

For oss som lever i min nære familie i dag, har vi både milt og kontroll på eget immunforsvar.

Vi har slått oss til ro med vissheten om at sykdommen bæres videre av noen, men ikke av alle, og at det viktigste vi kan gjøre er å ta våre forholdsregler. Ingenting tyder på at vi i dag er mer utsatt for koronaviruset enn andre.

Vi vet imidlertid smertelig godt at de personene vi møter på butikken kan ha egne hemmeligheter som vi ikke kan se, og vi skjønner hvor viktig det er at vi lykkes med den dugnadsinnsatsen som nasjonen er i gang med.

Det markerte vi med å spise kake for en 74-åring som dessverre bare rakk å bli 29. God fredag!

Mer fra Dagsavisen