Kommentar

Hva hvis Trump blir gjenvalgt?

Så langt har Donald Trump sådd tvil om USAs allianseforpliktelser internasjonalt. Om han blir gjenvalgt, kan det bli alvor.

President Donald Trump speaks as he meets with Italian Prime Minister Giuseppe Conte during the NATO summit at The Grove, Wednesday, Dec. 4, 2019, in Watford, England. (AP Photo/ Evan Vucci)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Donald Trump liker ikke allianser. I private sammenhenger har han mange ganger sagt at han vil trekke USA ut av NATO, ifølge The New York Times.

I en forsamling av finansfolk skal John Bolton – Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver – ha sagt det samme, ifølge kringkastingsselskapet NBC. Så langt har det blitt med nålestikk som har sådd tvil om allianseforpliktelsene og redusert amerikansk bidrag til NATOs fellesprosjekter. Blir han gjenvalgt kan det bli alvor.

Les også: Trump avviser kritikk for håndtering av korona

Det henger ikke bare på Trump. Det går en debatt i USA om tilbaketrekking fra andre deler av verden. De som går inn for det mener USA har påtatt seg forpliktelser langt ut over det som er i nasjonens interesse.

Landet er beskyttet av verdenshav i øst og vest, av atomvåpen og av et militærvesen uten sidestykke, men har likevel engasjert seg i Europa, Midtøsten, Øst-Asia og mange andre steder for å skape en liberal verdensorden. Den er nå på fallrepet og Trump har for lengst abdisert som leder for den, men de militære konsekvensene er ikke trukket ennå.

Tilhengerne av den realistiske skolen i internasjonal politikk hevder at moderne våpenteknologi gjør baser i mange andre land overflødige. USA har nok slagkraft på distanse («over-the-horizon») til å ivareta sine interesser.

For eksempel argumenteres det for et løsere NATO uten artikkel fem om gjensidig forsvar, og for reduserte forpliktelser overfor Japan, Sør-Korea og Taiwan. Andre mener det må gjøres unntak for Øst-Asia, for det er viktig å demme opp for Kina.

Noen progressive stemmer deler realistenes syn på tilbaketrekking, men vurderer konsekvensene annerledes. Mens realistene ikke nærer noen illusjoner om hva som da kan skje, spredning av atomvåpen inkludert, mener mange progressive at tilbaketrekking vil gjøre verden fredeligere.

Europeerne kan f.eks. samarbeide bedre med russerne, og USA kan bidra diplomatisk, økonomisk og politisk til å regulere nye spenninger som måtte oppstå. I første rekke gjelder det å få slutt på krigføringen i Midtøsten, legge ned basene der, og begrense forsvarsbudsjettet.

Nok et forslag går ut på omfattende tilbaketrekking, men under bibehold av punktvise engasjementer for å beskytte de maritime transportrutene.

Les også: Hun trakk seg som Trump-utfordrer i desember. Nå utpeker hun den som bør få sjansen

Det tenkes også høyt om et Europa uten NATO, men med bilaterale avtaler med øst-europeiske land. Trump har alltid foretrukket bilaterale avtaler framfor multilaterale ordninger.

Dette illustrerer noe av bredden i den amerikanske debatten.

Ledende politikere i begge partier er motstandere av radikal omlegging. De fleste vil beholde alliansene, men skifte fokus fra kamp mot terrorisme og omstrukturering i Midtøsten til den geopolitiske rivaliseringen med Kina og Russland.

Fra analysemiljøene kommer det alle slags broderinger over samme lest. Utover i landet er det imidlertid en sterk mistro til eksperter og til politikere i Washington.

Den mistroen har vokst frem over lang tid. I august 2016 publiserte 50 republikanske sikkerhetspolitiske eksperter et brev hvor de advarte velgerne mot Trump, som etter deres syn ville sette amerikansk sikkerhet og velstand på spill. Etter noen få dager var det ikke spor igjen av budskapet.

Det var minimal interesse for hva ekspertene hadde å si, også i medier som var kjent for å sympatisere med republikanerne. Thomas Nichols ved US Naval War College konstaterte at mistroen til eksperter var utbredt, kanskje særlig til utenrikspolitisk ekspertise. Trump er viden kjent for det samme.

Mistroen har dype røtter, ikke minst i folks reaksjoner på globaliseringen, som ifølge den liberale ekspertisen skulle bli en velsignelse for alle.

Som kjent fikk globaliseringen tapere såvel som vinnere, og folk som betalte prisen for vinningene snudde seg mot populistiske og nasjonalistiske politikere for å gi uttrykk for sin forbitrelse over elitene som påførte dem tapene.

De kjente seg ført bak lyset, stemte på en proteksjonistisk president med et anstrengt forhold til allianser og avtaleforpliktelser, og ser ut til å gjøre det igjen.

I fjor høst sa Frankrikes president Macron at NATO var «hjernedødt». Han tok hardt i for å få oppmerksomhet om de utfordringene han mente Europa sto overfor. Det sentrale elementet i analysen var Europas behov for egne, uavhengige militære styrker. Uttalelsene gjorde nok inntrykk, men ble forsøkt hysjet ned.

Noen søkte trøst i at antall amerikanske soldater i Europa har økt litt i det siste, og at det ikke er samsvar mellom det som sies og det som faktisk gjøres. Andre minte om at NATO har vært i krise mange ganger før. Underforstått: Alliansen kommer nok helskinnet ut av det denne gangen også. Kan hende får de rett.

Trump kan tape og en atlantist av den gamle skolen vinne, og hvis Trump likevel vinner kan Kongressen stille seg i veien for ham i dette spørsmålet.

Hva gjør Norge om Trump gjenvelges? Trump deler ikke våre liberale verdier, men trives bedre med autoritære ledere. Han deler ikke vår interesse for frihandel og multilateralt samarbeid heller.

Han liker ikke EU og vender kanskje ryggen til NATO. Om det blir alvor av det siste, har vi noe annet valg enn å søke en særordning med USA, så sikkerhets- og forsvarspolitisk avhengig som vi er blitt de senere årene? Amerikanske interesser i Arktis er økende, forholdet til Russland er viktig, og til alt hell liker Trump nordmenn og fremhever oss som motsatsen til folk fra såkalte drittsekkland («shithole countries»), så kanskje er han interessert i en bilateral avtale av et eller annet slag?

Vi må ta høyde for ulike utfordringer – også de vanskeligste – hvor smertelig det enn måtte kjennes.

Les også: Trump baserer sin politikk på intuisjon og plutselige innfall