Kommentar

Fengslende ordbruk

Det bør være en ære og et privilegium å sitte i Norges regjering og styre landet på vegne av folket i et av verdens fineste demokratier.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Likevel omtalte Frp-nestleder Sylvi Listhaug, som selv har takket ja til fem statsrådposter på seks år, det som å sitte bak gitter. «Vi føler at vi har sluppet ut av fengsel etter å ha snekret masse grå kompromisser, som har skapt større og større frustrasjon i partiet», uttalte hun til TV 2.

Det fikk meg til å lure på noen ting. Vet Listhaug noe om hva det virkelig vil si å sitte i fengsel? Hva synes Erna Solberg om å bli beskyldt for å være fangevokter?

Eller hva tenker folket, eller for den saks skyld Kongen, om folkevalgte som snakker slik om å sitte ved kong Haralds bord? Frp-nestlederen og hennes tilhengere vil sikkert hevde at ordet fengsel i denne sammenheng må forstås noe mindre ordrett, noe jeg selvsagt oppfatter.

Da undrer jeg imidlertid på om hun overhodet vurderer egen ordbruk med hensyn og omtanke for hvordan den rammer andre eller om hun bare tenker på effekten den gir for henne selv?

At ordbruk kan ramme hardt, synes Listhaug ellers å være klar over. Som da hun uttalte seg til VG om den nyvalgte kulturministeren Abid Raja (V): «Ingen kommer til å spare på kruttet nå, hvis han fortsetter med sine usakligheter. Folk er «fed up» og kommer til å slå tilbake».

«Hva har du reagert mest på», spurte VG. «Runden med brun propaganda. Det var helt forkastelig. Mange tok seg nær av det og ble lei seg», svarte Listhaug.

Jeg tror verken Raja eller Erna Solberg ble lei seg av Listhaugs utbrudd, men jeg spår at statsministeren kanskje nærmer seg «fed up», for å låne Frp-nestlederens ord.

For Rajas del, er det heldigvis mer å skrive om enn ren språkbruk. En gang i ungdomstida var det nemlig stor sjanse for at den unge Abid kunne havnet i et ordentlig fengsel og ikke i Listhaug-varianten som inviterer til gallamiddager på Slottet.

Abid Raja har gjennomført den ultimate klassereisen. Fra et hjem med en mor som var analfabet til at han har skrevet bøker der han, ifølge wikipedia, «tar opp kulturelle og religiøse dilemmaer som religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse, norskopplæring og utfordringene som knytter til seg til å være muslim i Vesten».

Fra en pakistansk oppvekst uten ski på beina til å bli en «riksfriskus», som han er blitt kalt, som har gått Birken. Fra et miljø der han var på full fart inn i tung ungdomskriminalitet til Kongens bord.

Historien om Abid Raja skulle egentlig vært noe å skryte av for en tidligere innvandrings- og integreringsminister, men da må man vel ikke bare fjerne gitteret foran øynene, men også skylappene. God fredag!

Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen