Lavere vekst i vente

Vi må belage oss på lavere vekst her til lands. Det er beskjeden fra både NHO og Statistisk sentralbyrå. Ifølge SSB vil den norske konjunkturoppgangen, som har vart siden 2017, trolig være over i løpet av neste år.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO ser flere tegn til at den sterke veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta.

NHO forventer at den norske fastlandsøkonomien vil øke med 2,6 prosent i år og så gå ned til 2,3 prosent neste år. Og i de to påfølgende årene vil veksten «bare» bli 1,7 prosent.

Dørum viser til lavere vekst i oljeinvesteringene, noe som er forventet. Mer overraskende, og bekymringsfullt, er det at NHO venter nullvekst i bedriftenes investeringer på fastlandet.

Bakteppet er en fantastisk vekst i disse investeringene de siste årene. I år er det særlig investeringene i det store Johan Sverdrup-feltet som drar opp. Så flater det altså ut i denne sektoren.

Men oljeeventyret er slett ikke over.

Bransje-organisasjonen Norsk olje og gass kan nemlig melde at det skal investeres for 200 milliarder kroner på norsk sokkel neste år. Det er opp 3,8 prosent fra i årets nivå.

Fra det holdet spås det solide oljeinvesteringer i alle de neste fire årene, med 2020 som et toppår.

Dette forutsetter imidlertid at politikerne ikke strammer inn på rammebetingelsene, noe som i så tilfelle vil få dramatiske følger både for oljearbeidsplasser og ikke minst statens enorme inntekter fra oljevirksomheten.

Hver åttende krone på statsbudsjettet er i dag ei oljekrone.

De mørke skyene på den økonomiske himmelen kommer i stor grad som en følge av flere internasjonale faktorer. Donald Trumps proteksjonistiske linje og handelskrigen med Kina har ført til lavere vekst i landene som Norge handler mest med.

Britenes brexit er også en truende faktor. Norge er nå heldigvis velsignet med en svak krone. Det bidrar til å hjelpe konkurranseutsatt norsk industri. SSB anslår en fortsatt lønnsvekst på rundt 3,5 prosent de to neste årene. Det bør gi rom for en brukbar reallønnsøkning.

Det ligger an til å bli et forbundsvist lønnsoppgjør til våren.

Det skjer ved at Fellesforbundet og Norsk Industri, med det såkalte frontfaget, går først ut i løypa. Her må tåleevnen for norsk konkurranseutsatt industri legge rammen for øvrige bransjer og sektorer.

Dette blir mer viktig enn på lenge. Vi må forberede oss på å møte eldrebølgen med en oljesektor på hell.

Lavere økonomisk vekst vil fort innebære svekket inntjening for norske bedrifter.

Da blir det mindre å fordele. Desto viktigere blir det å fordele fornuftig. Bedriftseierne må holde igjen slik at arbeidstakerne kan få sin rettmessige del av kaka.