I april 2019 skrev jeg en kommentar Dagsavisen om at risikoen for aksjoner ser ut til å øke rundt religiøse høytider. Kommentaren hadde overskriften «Påsketerrorens logikk» og handlet om de grufulle terroraksjonene som skjedde på Sri Lanka første påskedag i år. Nær 300 mennesker mistet livet i den koordinerte aksjonen. Det var muslimske ekstremister som sto bak, og det var neppe tilfeldig at terroren skjedde i tilknytning til kristendommens største høytid.
De færrest nordmenn har et forhold til id-høytiden. De fleste visste vel ikke en gang at den skulle innledes denne helgen. For muslimer er id en høytid på nivå med kristnes julefeiring.
«Vi har grunn til å frykte at det blir akseptabelt og stuerent å gi igjen med samme mynt», skrev jeg i Dagsavisen etter terroren på Sri Lanka. Vi kan ikke være naive i møte med dette ekstreme tankegodset.
Søndag slo politiet fast at angrepet mot Al-Noor Islamic Centre var forsøk på terror. Heldigvis ble han stoppet av modige folk i moskeen. Han er siktet både for trusselen mot moskeen og for drapet på en ung kvinne som ble funnet død i leiligheten der siktede har bodd.
Politiet viser til de utfallene siktede har hatt mot muslimer på sosiale medier. At politiet umiddelbart iverksatte økt vakthold rundt moskeer i forbindelsen med id, forteller sitt. Statsminister Erna Solberg så raskt at det var nødvendig med en politisk markering. Hun besøkte moskeen i Sandvika søndag.
Det er all grunn for politikere å gjøre alt de kan for å markere at vi lever i et land der ulike religioner skal få leve i fred side om side. Hendelsen i Bærum er en påminnelse om at den høyreekstreme retorikken som vi lenge har sett på sosiale medier, ikke bare er retorikk. Hatet mot muslimer stikker dypt. Før eller senere kan knallharde ord bli til noe mer. Vi må ta høyde for at det var hatordene som ble til handling i Bærum
Den siktede i Bærum skal på sosiale medier ha uttrykt begeistring for høyreekstremisten Brenton Tarrant på New Zealand. 28-åringen viste sitt hat mot muslimer ved å angripe moskeer under fredagsbønnen 15. mars. I Christchurch – et megetsigende navn i denne sammenheng - mistet over 50 livet.
Her i Norge gjorde det ekstra sterkt inntrykk at Tarrant skal ha hentet inspirasjon fra Anders Behring Brevik. Etter massakren i Christchurch var det folk i Norge som på sosiale medier uttrykte forståelse for drapene.
En annen terrorhendelse i USA, synagogeskytingen i San Diego i California 27. april har også høstet applaus på sosiale medier i Norge. 19-åringen John T. Eearnest gikk inn i synagogen og skjøte vilt om seg. Det vakte oppsikt at han var tilknyttet den presbyterianske kirken i byen, der faren hadde en ledende posisjon. Før angrepet offentliggjorde Earnest et skrift på sju sider, som ifølge Washington Post inneholdt tekster med et tydelig evangelikalt preg og antisemittiske holdninger.
Den amerikanske pastoren Chad Woolf i Florida uttrykte frykt for at noen kan finne på å kombinere kristen teologi og hvit nasjonalisme. «Det bør bekymre oss svært mye» skal Woolf ifølge Vårt Land ha uttalt.
Her hjemme i Norge gjør vi lurt i å erkjenne at religiøs motivert vold kan eskalere. Her hviler det et stort ansvar på politikere at de ikke bruker en politisk retorikk som nører opp under fremmedhatet.
Les mer om saken her: Mange nordmenn melder seg som vakt utenfor moskeer etter skyteepisode
