Sier de nei til kommunesammenslåing i dagens folkeavstemning, er det mye som tyder på at løpet er kjørt for en ny storkommune i drammensregionen. Uten Nedre Eiker, er det selvsagt helt uaktuelt for Øvre Eiker å slå seg sammen med naboene i øst. Og blir det ikke en ny truende storkommune i vest, kommer heller ikke Lier til å dra i nødbremsen og vurdere sammenslåing på nytt.
Innbyggerne i Nedre Eiker sitter derfor på mange måter med nøkkelen til lokal suksess for prestisjereformen til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Det har de nok ikke noe særlig imot i kommunen som har vært styrt av Høyres argeste motstander Arbeiderpartiet, nesten uavbrutt i over 100 år.
Selv om Ap gikk til valg på å bevare Nedre Eiker som egen kommune, kommer partiets folkevalgte til å følge innbyggernes vilje i den rådgivende folkeavstemningen. Det betyr at Ap i kommunestyret vil binde gruppa til å stemme for kommunesammenslåing hvis det er det flertallet i Nedre Eiker vil. Folkets råd skal følges uansett hvor lav valgdeltakelsen blir. Slik kan noen få tusen innbyggere helt på egen hånd i praksis avgjøre skjebnen til Stor-Drammen.
Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Svelvik og Sande er allerede enige om en felles politisk plattform. Avtalen er imidlertid ikke signert, og spørsmålet er om det er noe vits å skrive under for noen andre enn ordførerne i Drammen og Svelvik. Mens Nedre Eiker helt og holdent legger kommunereformens skjebne i innbyggernes hender, er det bare halvparten av partiene i Øvre Eiker som har villet forhandle i hele tatt. Ap stritter imot på sidelinja mens høyresida forhandler både med Drammen og co. og med Modum.
Hurum var lenge også en del av forhandlingene, men trakk seg ut da deres folkeavstemning ga et overveldende flertall for sammenslåing med Røyken og Asker. Til tross for at innbyggerne i Asker er noe lunkne til dette alternativet og heller ønsker seg en sammenslåing med Bærum, har kommunestyret bestemt seg for at det er Røyken og Hurum de vil ha.
I likhet med Hurum, har også Sande kjørt et dobbeltløp. I tillegg til å forhandle med Svelvik og naboene i Buskerud, har Sande beredet grunnen for en sammenslåing med Hof og Holmestrand. Et flertall av innbyggerne i Sande stemte nei til kommunesammenslåing allerede høsten 2015. Da var imidlertid ikke effekten av regjeringens nye inntektssystem kjent. Det er den nå og gir Sande et årlig tap på tre millioner statlige kroner.
Dette er en av årsakene til at politikerne ber innbyggerne om å gå til urnene igjen 16. juni. Da skal de svare på om Sande bør slå seg sammen med andre kommuner, og om sammenslåingen bør være med «Drammen/Svelvik m.fl.» eller med Hof og Holmestrand. Ordfører Elin Weggesrud (Ap) har den siste tida fortalt offentlig at hun foretrekker Hof og Holmestrand.
«Rausheten i nord er ikke bærekraftig på sikt. Nord-plattformen minner mest om en lekker salgsoppgave – hvor på langt nær alt lar seg gjennomføre», har ordføreren uttalt til Drammens Tidende. Det er også en utbredt oppfatning blant innbyggerne i Nedre Eiker. Har ordfører Tore Opdal Hansen (H) rett og slett vært for raus når han til og med er villig til å kalle den nye storkommunen noe annet enn Drammen?
Svelvik og Drammen inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing allerede i 2014. Halvannet år og mange forhandlingstimer seinere tyder mye på at drammensordføreren ikke vil få innlemmet noen flere enn Svelvik i sin nye kommune. Det kan Opdal Hansen, som i går ble gjenvalgt til leder av Høyres kommunalutvalg, langt fra være fornøyd med.
Til sjuende og sist er det opp til Stortinget å bestemme hvor kommunegrensene skal gå. Få ser vel likevel for seg at stortingsrepresentantene kommer til å stemme for tvangssammenslåing av kommuner tre måneder før de selv er på valg.