Aftenpostens nettsider slår opp en større sak om vold mot barn den 4. mars – overskriftene forteller at Venstre-politiker Abid Raja reagerer sterk på «den høye andelen voldsutøvere med innvandrerbakgrunn».
Som innvandrer blir man temmelig lei av slike overskrifter. Forbrytelser begått av noen få, blir stigmatiserende for oss alle når journalistene generaliserer, blander begrep og ikke er sitt samfunnsansvar bevisst.
Den kludrete profilering av en veldig viktig sak bidrar til en fremstilling av Norge som et land som består av de norske og de andre – oss og dem – selv om «de andre» består av folk fra over 200 nasjoner.
Aftenposten har valgt å samle alle disse forskjellige nasjonalitetene og kulturene i én fellesgruppe, uten å stille det høyst relevante spørsmålet: har disse 200 nasjonalitetene noen felles trekk som kan knyttes til de kriminelle handlingene de er dømt for?
Eller er det slik å forstå at det å være innvandrer er i seg selv en anerkjent påvirkningsfaktor for vold mot barn – og gjelder om du er fra Tyskland, Burundi, Polen, Japan, Thailand, Sør Afrika eller India?
Flere avsnitt lengre ned i artikkelen får vi presisert at forbrytelsene begått av såkalte «innvandrere», gjelder hovedsakelig mennesker med «bakgrunn fra Asia eller Afrika» – hele 90 %.
Presiseringen bidrar kanskje til en tydeligere definisjon av forbrytergruppen, men oppleves like stigmatiserende på vegne av folk som har sin opprinnelse fra et av de hele 106 land som vi definerer som en del av Afrika eller Asia.
Gjennom intervjuet med Raja får vi en ytterligere nyansering da han nevner at voldsutøverne opprinnelig kommer fra land som er «muslimske». Hvilke land han mener, får vi ikke vite, men han nevner blant annet egen oppvekst i en pakistansk familie og «brune nordmenn» – et merkelig uttrykk fra en ellers talefør representant.
Det overlates til advokat Cecilia Dinardi å påpeke at vi ikke bør legge «altfor stor vekt på voldsutøvernes kulturelle tilhørighet». Men det er allerede for sent.
Folk flest leser ikke hele artikler på nettsider men registrerer gjerne de store overskriftene. Det er de generelle, altomfattende overskriftene som stempler «innvandrere» som voldsutøvere, som blir forankret i bevisstheten til leserne.
Dinardis fornuftige kommentarer kommer helt nederst i artikkelen på nettsidene, og de rasistiske nettrollene er allerede i gang. Det er ikke rart fordommer og fremmedhat vokser frem.
Vold mot barn er en alvorlig sak og vi bør ha nulltoleranse for utøverne. Det er imidlertid en komplisert sak – juridisk, moralsk, etisk og politisk. Dersom vi mener at det er grunn til bekymring innenfor visse miljøer, må vi kunne definere både bekymringen og miljøet så tydelig som mulig, slik at forebyggende og målrettede tiltak kan igangsettes. Å skjære alle over en kam skaper kun mer stigmatisering og mindre inkludering.