Klimasamarbeid i Stortinget?

Stortingspartienes arbeid med klimaproblemene er i stor grad irrelevant. Det gjelder dessverre også de partiene som har definert klimasaken som sine hovedsaker.

Media hadde i slutten av januar et oppslag om at de fem klimapartiene (SV, MDG, Sp, KrF og Venstre) har ”gått saman om eit tettare samarbeid i klima- og miljøspørsmål”. I tillegg har Audun Lysbakken skrevet brev til SVs medlemmer om saken.

Det skal bli interessant å se hva som kan komme ut av dette - hittil har debatten om norske klimamål dessverre vært en samlig med lite treffsikre symboltiltak, altså forslag som er uten betydning for det globale klimaet (elektrifisering av sokkelen, flere eksportkabler for strøm, el-biler, færre oljefyrer, flere naturraserende, ulønnsomme vindmøller etc.). Forslagene betyr stort sett at de norske klimagassutslippene skal flyttes til andre land slik at utslippene ikke belaster det norske klimaregnskapet, altså et slags Svarte-Per-spill. (Noen av forslagene er fornuftige nok, men ikke pga positive klimakonsekvenser). Som de fleste norske statsborgere vet, finnes det bare ett effektivt klimatiltak, nemlig at mye fossil energi må bli liggende i bakken. Et mål om å redusere klimagassutslippene i Norge med noen millioner tonn innen 2030 er meningsløst når forslaget ikke kombineres med en reell, redusert fossilproduksjon.

Lysbakkens brev er mer konkret enn oppslaget i media. En av de viktige setningene i brevet virker tilsynelatende fornuftig, men er uten mening når man ser nærmere etter. Det gjelder setningen: "SV ønsker en rettferdig fordeling av klimainnsatsen" (internasjonalt). Tanken er at Norge som et rikt land bør bruke en vesentlig del av det landet har tjent på olje og gass til å rydde opp etter seg, og til å "hjelpe fattige land med klimaomstillingen" (Lysbakken). Dette er etter mitt syn et argument som bare med mange forbehold kan brukes i klimadebatten.

Det eneste som er spesielt med Norge i forhold til andre rike land, er at vi har samlet en stor del av de akkumulerte verdiene våre i et pensjonsfond som etter hvert er blitt ganske stort. Andre land har opp gjennom hundreårene hatt en tilsvarende verdiskapning, men de har i større grad privatisert inntektene - en stor del av de enorme verdiene befinner seg på nokså skjulte kontoer, til dels i skatteparadiser.. Norge fulgte ikke Carl. I. Hagens råd i 1975 om å "selge" hele oljeformuen til private oljeselskaper for 10 milliarder. Argumentet om at Norge nå bør gi bort en stor del av ”grunnrenten” fra olje og gass, er altså ikke mer fornuftig enn å gi bort grunnrenten fra vannkraft og fisk. (Grunnrente:Naturressursene i et land antas å ha en verdi før de utvinnes og produseres. Denne verdien tilhører hele befolkningen, og kan inndras som skatt/grunnrente).

Norges verdiskapning er altså i stor grad ”offentlig” og synlig for alle, mens andre lands verdiskapning i større grad er privatisert og dermed godt kamuflert, jfr. Piketty. Men skal Norge ”straffes” av den grunn?

Norge bør ikke avstå fra å gi bistand til fattige land, men vi har ikke mer å bidra med enn andre rike land.