Klimahysteri eller klimaendringer?

Tina Bru, Nikolai Astrup og Bente Bakke har én ting til felles, de har ikke lest saksdokumentene tilstrekkelig til å oppdage at FNs klimapanel er helt klare på at verden har vært i en varmepause siden 1990. De er ikke alene om det, mer verre er det når politikere sprer klimahysteri.

Dataene viser ingen endring i ekstremvær, temperaturen globalt er stabil og det er ingen tegn til at det som skjer ikke er i samsvar med det vi kan forvente fra naturlige klimaendringer. Ifølge direktøren for Meteorologisk Institutt som uttalte seg til pressen første uke i august. Man kan undre seg over politikere som ikke kan forholde seg til faktaene, men som foretrekker å bruke agurktiden og mye av året ellers til å manipulere befolkningen i Norge.

Unormalt vær er det normale været

Hver eneste måned i hvert eneste år er det et sted på kloden som har værrekord: villest, våtest, tørrest, varmest eller kaldest. Like lenge som menneskeheten har hatt termometre og sikkert også lenger tilbake i tid har vi hatt værprofeter som skal skremme oss med været, eller bruke det som bevis på den kommende endetiden.

I fjor var en kald og våt sommer et tegn på den CO2-drevne endetiden, og i år er en varm og tørr sommer et tegn på det samme, men bare i Sør-Norge. Men hvorfor fikk Nord-Norge og spesielt det meste av Arktis en kald sommer (blå farge, som vist i figuren, hentet fra climate4you.com) med mye regn? Slapp de i sommer ut en annen type CO2 i Nord-Norge, som virket kjølende?

De hysteriske aktørene

Nytt i vår tid og først ute i media er den politiserte klimaforsker, ofte en klimamodellør eller en meteorolog som ikke har det tørt bak ørene, men som vet alt om hvordan CO2-drevne projeksjoner fra klimamodeller styrer klimaet i et alternativt univers hvor sola er kald. Som haleheng til denne bestillingsforskningen dukker det opp politikere i media som tror at været i en måned på 2 % av planeten har betydning, og derfor forsvarer det uforsvarbare: bruken av over 20 milliarder kroner årlig over statsbudsjettet, til klimatiltak mot en global oppvarming som opphørte i 1998.

Men denne typen aktører som åpenbart legger til grunn at alle endringer i været er forårsaket av våre CO2-utslipp, vet lite eller intet om naturlige klimaendringer, om de sentrale faktorene som er systematiske endringer i sol, vinder og havstrømmer der endringer i avstander og gravitasjonskrefter fra planeter og måne har betydning. Verre er det at disse aktører nekter å ta til seg visdom og kommer med de mest absurde ytringer. Konfronteres man med fakta så spiller man krenket slik Tina Bru gjorde i Dagsavisen nylig, og nekter å debattere videre.
  

Ytringsfriheten i fare

Man angriper i tillegg ytringsfriheten i Norge, ved å ta del i en organisert skittkasting mot akademikerne i den naturvitenskapelige hovedretning. Man ikke bare prøver å ensrette NRK men sper på med sjikane - i stedet for å diskutere sak. Kringkastingsrådet hvor stortingspartiene er representert, nekter til og med å praktisere tilsvarsretten etter redaktørplakaten for å skjule opposisjonen mot Norges offisielle klimapolitikk, og slik forsvinner ytringsfriheten gradvis.

Budskapet fra naturvitenskapen er klart

Innenfor klassisk naturvitenskap vet vi at CO2 er en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv på jorda. Vi vet også at det nå er mangel på CO2 i atmosfæren i forhold til nivået de siste 100 millioner år, og at temperatur endres først og CO2 endres senere som en virkning av temperaturendringene. Dette alene skulle ha gjort slutt på klimadebatten, men klimadebatt er åpenbart ikke som annen debatt. 

Når må flere gå?

I Australia måtte nettopp statsministeren gå, etter et mislykket forsøk på å innføre klimatiltak til støtte for Parisavtalen. Fra før vet vi at velgerne i både Frankrike og USA har valgt vekk klimahysteriske politikere. De vekkvalgte politikerne kommer til å få selskap av flere, fordi det er ikke mulig å lure hele folket i et land hele tiden.