Klimahåp, jord og pannekaker

Skal vi klare å produsere nok mat i klimaendringenes tid, må vi ta vare på jorda og endre matvaner.

Levende jord og økologisk korndyrking er en viktig del av klimahåpet.

Når korn brukes til husdyrfôr, taper vi mye av næringsverdien. Vi må i større grad tenke på korn som mat, også det kornet som ikke kan bli til luftige brød. 

Det livsviktige kornet

Det biologiske mangfoldet i en levende matjord er helt sentralt for at jorda skal kunne binde og lagre karbon og bevare sin fruktbarhet. Men levende, fruktbar jord, rent vann og biologisk mangfold, er i ferd med å bli mangelvare over hele verden. Også i Norge. Vi står overfor en natur- og klimakrise som truer hele verdens matproduksjon.

Korn dyrkes i Norge i dag på knapt 3 millioner dekar, mindre enn en tredel av vårt fulldyrka areal. Matenergien vi får per dekar jord brukt til mat er rundt ti ganger høyere enn det vi får pr dekar brukt til husdyrproduksjon.

Korn utgjør i dag bare om lag 1/4 av energien i kostholdet vårt. Ser vi på helsemyndighetenes anbefalinger, kan korn-inntaket gjerne øke, og det samme gjelder frukt og grønt, mens kjøttforbruket med fordel kan gå ned.

Vi bør altså øke arealene med korn og andre matvekster og redusere arealene vi bruker til husdyrfôr og samtidig opprettholde et sunt vekstskifte. Det vil også gi et bedre kosthold. Dette vil være en riktig utviklingsretning, og her er det altså at pannekakene kommer inn.

En jordødende praksis

Nibio-forskeren Hugh Riley har dokumentert at den konvensjonelle driftsmåten på åkerjord i Sør-Norge de siste tiårene, har svekket jordas evne til å tåle tørke og store nedbørsmengder som følger med klimaendringene. Praksis i vanlig korndyrking i dag krever kunstgjødsel og en lang rekke sprøytemidler. Både pløying, kunstgjødsel og rester av sprøytemidler skader livet i jorda, forurenser naturmiljøet og bidrar til klimautslipp. Produksjon av kunstgjødsel er energikrevende og er basert på ressurser som er i ferd med å gå tomme.

FNs klimapanel skrev nylig i sin landrapport at dagens måte å dyrke jorda på, ikke kan fortsette. Mer økologiske metoder må til.

Jorda er nøkkelen

Det er helt avleggs å betrakte og behandle jorda som et dødt medium, der alt av næring må tilføres. Dyktige norske kornbønder med interesse for økologi, jobber aktivt med å utvikle nye, klimarobuste måter å dyrke kornet på og samtidig bygge opp jordas evne til å tåle både tørke og store mengder regn. Økt interesse og kunnskap om alt det levende livet i jorda og innsikt i samspillet mellom jord og planter, er helt avgjørende for å få en effektiv lagring av karbon i jorda. Mange økobønder er godt i gang med å prøve ut nye metoder og øke jordas fruktbarhet, blant annet ved at de begrenser jordarbeidinga og lar jorda være dekket av grønne planter med aktiv fotosyntese så stor del av året som mulig.

Håpet

Å bygge opp igjen den levende matjorda med et stort biologisk mangfold, vil være helt avgjørende for at også de generasjonene som kommer etter oss skal kunne klare å dyrke mat. De senere årene har vi fått ny kunnskap om livet i jorda, og her er altså nøkkelen til den forandringen som må komme. Tyske forskere har analysert mer enn 500 studier der konvensjonell og økologisk drift er sammenlignet. De kom fram til at økologiske gårder har 86 prosent større artsrikdom og 49 % større mangfold av dyr og insekter, sammenlignet med vanlige gårder. Jord med et biologisk mangfold som gir god jordstruktur, viser seg også å binde mer karbon og tåle de følgene av klimaendringene som vi ser allerede i dag.

Også en av verdens fremste eksperter på jord og karbonbinding, Rattan Lal, sier det samme: Vi må endre måten vi dyrker mat på.

Fôr eller mat

Samtidig må vi endre menyen vår. Mer av det kornet bøndene dyrker, må brukes til mat direkte til folk, og korn til mat må dyrkes på en større del av arealet enn i dag. Det er mulig også her i landet, og det vil være i samsvar med offentlige kostholdsråd.

Når fagfolk snakker om matkorn, mener de bare korn til mel som kan brukes til å bake loff og kneip, altså brød som hever i full fart i store fabrikker. Annet korn blir definert som dyrefôr. Men det er jo ikke bare loff og kneip som er mat.

Mange dyktige økobønder her i landet dyrker korn som fint kan brukes til brødbaking. Selv i dårlige kornår, får mange av dem bra avlinger. Og dersom vi endrer kravene til hva vi definerer som matkorn, vil mer av det kunne brukes til mat.

For en stor del av det kornet vi dyrker i Norge, har ikke har nok heve-evne til å brukes som brødkorn. Likevel kan jo mye av det spises, selv om det passer best til pannekaker, vafler, mysli, gryn, grøt eller flatbrød. I dag brukes nesten alt slikt korn til dyrefôr. Vi må rett og slett spise mer av kornet selv og bruke mindre av det til dyrefôr, skal det bli nok mat til alle i klimaendringenes tid. Menyen vår blir også mer klimavennlig hvis vi spiser mer av kornet selv.

Del av løsningen

Gjennom årene har dyktige økobønder bygget kunnskap og erfaringer om mer naturvennlige måten å dyrke mat på. Nå går de foran og utvikler enda bedre metoder så hele matproduksjonen kan bli mer miljø- og klimavennlig. I våre naboland og i resten av EU har en for lenge siden anerkjent at økologisk landbruk er en viktig del av løsningen på natur- og klimakrisen.

Så velger du økologisk mel og gryn i butikken, bidrar du til at mer korn kan dyrkes på den mest miljø- og klimavennlige måten og til at de økologiske bøndene kan utvikle enda bedre metoder. Slik kan jorda gi mat også til kommende generasjoner. Ved å lage og spise heløkologiske pannekaker, er du altså med og redder verden – litt.