Klima: Løftebrudd om føre-var

Erna Solberg slo i tiltredelseserklæringen fast at «Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet». Det betyr at staten skal unngå å fatte beslutninger som kan skade klima. Ved en eventuell tvil om skade skal tvilen komme miljøet og naturen til gode.

Forskere har vist at for å ha en rimelig sjanse for å begrense oppvarmingen til mindre enn to grader, må rike land kutte utslippene med rundt 80 % innen 2030. Dette betyr rundt 10 prosent kutt hvert år fra nå av. Likevel omtalte vår tidligere klimaminister, Tine Sundtoft, Norges mål om 40 % kutt innen 2030 innmeldt ved Paris-møtet som ambisiøst. Vår nåværende minster, Vidar Helgesen, uttrykte seg nylig som om han var i ferd med å gi opp også dette målet: «Vi vet at 2020-målene blir krevende, og at hvis vi ikke når dem blir 2030-målene enda vanskeligere». Hvor er føre-var-tankegangen?

Målet fra Paris betyr at rundt 2/3 av kjente fossile ressurser må bli liggende urørt. De fossile ressursene i Arktis er blant de ressursene som ikke kan utvinnes og brennes. Likevel gir Erna Solberg grønt lys for at olje- og energiminister Tord Lien utlyser hele 54 blokker i Barentshavet for leteaktivitet. Dette skjer til tross for sterke advarsler både fra faglig hold og fra en samlet miljøbevegelse. Det vitner om en direkte uansvarlig holdning når Lien dessuten kommer med uttalelser som: «Hva vi skal leve av etter oljen, har vi veldig god tid til å finne ut av». På Høyres landsmøte brukte partiets klimapolitiske talsperson, Nikolai Astrup, talen sin til et angrep på norsk miljøbevegelse og et forsvar for videre vekst i et land med et forbruk som er 3 ganger større enn gjennomsnittsforbruket verden kan tåle. Eksemplene viser at regjeringens klimapolitikk er klart i strid med føre-var-prinsippet som Solberg i sin tiltredelseserklæring lovet å legge til grunn. Dessverre er en «etter snar»-politikk umulig når det gjelder klima. Gjør vi ikke nå det vi vet er nødvendig, blir arven vi overlater til våre barnebarn en skadet klode med atskillig vanskeligere livsforhold enn de vi voksne har nytt godt av.