Kjøttfest hver eneste dag

Vårt kjøttforbruk står i veien for en sunn klode.

I Dagsavisen 13. desember gjør tidligere folkehelseminister Sylvi Listhaug et forsøk på å forsvare seg etter å ha blitt anklaget for å være på defensiven når det kommer til nordmenns kjøttforbruk.

Hun mener at vi fint kan spise kjøtt med god samvittighet, og at «folk må få bestemme selv» og stemmer i med et forsvar for tradisjonsrik julemat.

Men poenget er ikke hva Listhaug eller andre spiser i jula eller andre spesielle anledninger, sakens kjerne handler om at mange nordmenn har kjøttfest hver eneste dag gjennom hele året, og det går på helsa og miljøet løs.

Samtidig er matmangfoldet og valgfriheten hun forfekter ofte ikke-eksisterende for de som av ulike årsaker ikke kan eller vil spise kjøtt og andre husdyrprodukter.

Som nevnt av Annette Staubo i kritikken av Listhaug er det ikke alltid like lett å ta grønne og sunne matvalg, særlig på offentlige institusjoner, ofte er det bare kjøtt og fisk som står på menyen – det burde være folkehelseministeren sitt ansvar å gjøre noe med.

Oslo og Bergen kommune vedtok allerede i 2012 0g 2013 at vegetarisk skal være tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag, nå er det på høy tid med et nasjonalt vedtak.

Hvis man utelukkende ser på helseaspektet så er det, som Staubo påpeker, bred faglig enighet om at plantebasert kosthold er helsefremmende og kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, som av verdens helseorganisasjon anses som en av de største utfordringene for global folkehelse.

Helsedirektoratet har beregnet gevinsten av å følge rådet om å spise mindre ferdigprodukter av kjøtt og mindre rødt kjøtt, tilsvarende maksanbefalingen i kostrådene, til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Gevinstene er lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Til sammenligning utgjør gevinsten av å unngå sukkerholdige drikker totalt 3,7 milliarder kroner per år – altså en liten brøkdel av det man sparer ved å spise bare litt mindre kjøtt. Det er all grunn til å jobbe for et mer plantebasert forbruk, ene og alene av helseårsaker.

Men vårt matforbruk påvirker så mye mer enn bare vår egen helse, det er vel knapt få andre deler av vårt forbruk som har en så tverrsektoriell nedslagsflate.

Forskerne advarer om at den globale oppvarmingen og den pågående naturkrisen med alarmerende tap av arter er ytterst dramatisk, og at kjøttkutt er essensielt om vi skal klare å begrense skadene.

Samtidig er vi nok en gang vitner til resultatløse klimaforhandlinger hvor politikerne fortsetter å skyve utslippskuttene frem i tid, alle den tid Miljødirektoratet og NIBIO allerede i 2014 konstaterte at kostholdsendring mot mer plantebasert er et av de mest ressurseffektive klimatiltakene vi kan gjøre her til lands.

I tillegg baserer dagens husdyrproduksjon seg i all hovedsak på intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrenes sosiale og artstypiske behov, og det beste enkelttiltaket man kan gjøre for å spare dyr fra unødvendig lidelse er å spise mindre kjøtt og husdyrprodukter.

Det at vi har begrenset med jordbruksareal i Norge er, i motsetning til hva Listhaug synes å mene, ikke et argument for å fortsette å overprodusere kjøtt, tvert imot er det et argument for å bruke alt areal hvor matvekster kan produseres til nettopp dette.

Men i lang tid har myndighetene favorisert husdyrproduksjon gjennom bevilgninger over jordbruksavtalen og stadig mer av vårt dyrebare kornareal blir brukt til å produsere gress til husdyr.

Det er en katastrofalt dårlig ressursutnyttelse.

At regjerningen har økt bevilgninger til frukt og grønt i det siste jordbruksoppgjøret er vel og bra, men det trengs større og mer drastiske grep om vi skal klare å endre produksjonen og forbruk raskt nok.

Når det gjelder opplysningsvirksomheten har Listhaug helt rett, det er bøndene som betaler inn omsetningsavgiften selv. Men det hun unnlater å nevne er at omsetningsloven og ordningen med innkreving av omsetningsavgift er statlig regulert.

Det vil si at det er myndighetene som er ansvarlige for et system hvor forbrukerne blir nedlesset med reklame for å spise mer husdyrprodukter, stikk i strid med anbefalinger fra helse- og miljømyndigheter.

Det er en utdatert ordning som bør og må fjernes, eller erstattes av et næringsnøytralt opplysningskontor som fremmer kostholdsrådene og anbefalinger fra miljømyndighetene.

Vi lever i en tid hvor vi av hensyn til klimaendringer, tap av naturmangfold og forventet befolkningsvekst må endre måten vi lever på og hva vi spiser. Heldigvis ser vi at en økende bevissthet om nødvendigheten av grønnere matvalg hos forbruker, nærmere halvparten av alle nordmenn ønsker å kutte i kjøttforbruket, hvorav 15 % allerede spiser kjøttfritt eller lite kjøtt. Dette er i tråd med sterke forbrukertrender mot mer plantebasert i andre vestlige land.

Nå må politikerne sette handling foran ord og iverksette konkrete tiltak for å bidra til en høyst nødvendig endring i matproduksjon og forbruk i stedet for å forherlige vårt historisk høye kjøttforbruk.