Kjøtt står ikke i veien for et sunt kosthold

Jeg ser fram til en julefeiring med tradisjonsrik julemat og uten noen moralistisk pekefinger om hvor mye linser og belgfrukter vi skal spise.

Annette Staubo påstår i et innlegg i Dagsavisen 11. desember at jeg er en folkehelseminister på defensiven. Her gjelder det å ha to tanker i hodet på én gang. Jeg har aldri sagt at kostholdet skal være kjøttbasert.

Les innlegget her: Du trenger ikke moralprekener for å få folk til å spise mindre kjøtt

Det er ingen motsetning mellom å ha et sunt kosthold, og likevel spise kjøtt.

Det viktigste er å spise variert, og ha et balansert kosthold. Selvfølgelig er det bra med grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk – det er mange av oss som kan spise mer av det.

Det er særlig bekymringsfullt at fiskeforbruket går ned, og vi må se på hvordan dette kan økes. Samtidig skal vi ikke skamme oss over å spise kjøtt.

Kjøtt er en naturlig del av vårt kosthold, og vi kan med god samvittighet spise noen kjøttmiddager. Det er smart å spise grønnsaker som tilbehør til kjøtt- og fiskemiddager.

Staubo feilinformerer også om støtten til opplysningskontorene. Det er ikke riktig at Staten bidrar med budsjettmidler. Finansieringen av opplysningskontorene på om lag 100 millioner kroner (i 2018) er finansiert av næringen selv ved at produsentene betaler en omsetningsavgift på varene de leverer.

Det eneste opplysningskontoret staten bevilger penger til er opplysningskontorer for frukt og grønt med om lag 20 millioner kroner i 2018, finansiert over jordbruksavtalen.

Staubo etterlyser omdisponering av jordbruksareal og mer dyrking av grønnsaker. Det er kun tre prosent av Norges landareal som egner seg for matproduksjon.

Av dette arealet kan bare en tredjedel brukes til å produsere korn, frukt og grønnsaker. De resterende 2/3 deler av jordbruksarealet er best egnet til gress og beite. For å utnytte dette arealet til matproduksjon må man produsere kjøtt og melk.

Landbrukets viktigste oppgave er å produsere sunn, næringsrik og trygg mat til norske forbrukere. Hva forbrukerne velger å kjøpe må være opp til hver enkelt. Vi skal legge til rette for matmangfold og valgmuligheter. 

Staubo skriver at Helsedirektoratet råd er å spise et "hovedsakelig plantebasert kosthold". Jeg velger å referere til hele kostrådet fra Helsedirektoratet, og ikke bare et utdrag, slik som Staubo gjør. Kostråd nummer 1 lyder: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Vi har en trend der kjøttforbruket går ned. Nedgangen for rødt kjøtt er på 2 prosent fra 2017 til 2018.

Det ikke er jordbruksproduksjonen som "bestemmer" hva folk skal spise, det bestemmer de selv. Myndighetene bidrar med gode kostholdsråd – og så skal jordbruket følge opp kostholdstrender og produsere det forbrukerne etterspør.

For regjeringen har det vært viktig å møte den økte etterspørselen etter frukt og grønt med norsk produksjon.

Derfor har vi satset ekstra på frukt og grønt i årets jordbruksoppgjør med nær 90 millioner kroner.

Vi har gitt mer penger til investeringer og forskning innenfor grøntproduksjon i Norge, og mer penger til forbrukerinformasjon om fordelene ved å velge norsk i grønnsaks- og frukthyllene.

Heldigvis er Staubo enig med meg i én ting: Nemlig at vi ikke alle trenger å bli vegetarianere. Det er jeg glad for. Jeg ser fram til en julefeiring med tradisjonsrik julemat og uten noen moralistisk pekefinger om hvor mye linser og belgfrukter vi skal spise.