Kjøp og salg av kredittkort gir grunn til bekymring

Kjøp og salg av kredittkort med mål om å lure bankene er et problem som burde oppta oss alle. Rå kynisme kombinert med manglende forståelse for etiske normer kan undergrave dagens sikkerhetsnett og ødelegge for norske forbrukere.

Nettavisen publiserte på tampen av fjoråret en sak som tok for seg det nye “fenomenet” med kjøp og salg av kredittkort. Metoden går ut på at svindlerne selger og kjøper kort seg i mellom, før de utnytter finansavtalelovens refusjonsbestemmelser og den delen som omhandler misbruk av betalingsmidler.

I det samme intervjuet kommer det også frem at mange ikke vet at dette er ulovlig. Det er nesten så man ikke tror det man leser.

Slik fungerer det i praksis:
1. Kortholderen har et kredittkort med en tilgjengelig kredittramme (f.eks 50 000 kroner).

2. Vedkommende selger kortet til en annen person for en redusert pris (f.eks 60% av verdien).

3. Kjøperen bruker opp den disponible kreditten i løpet av kort tid.

4. Deretter informerer den opprinnelige korteieren banken om at kortet er "stjålet".

5. Banken refunderer til slutt “tapet”, minus egenandelen.

Dessverre finnes det ingen offisielle tall eller statistikk over omfanget av denne typen kortsvindel per år, men Nettavisens artikkel levner liten tvil om mange utnytter systemet.

Ødelegger for resten av oss

Ett av mine nærmeste familiemedlemmer ble utsatt for kortsvindel noen år tilbake gjennom det som kalles “skimming”. Tapet ble raskt dekket av kortutstederen i bytte mot en mindre egenandel. Vi merket selv på kroppen hvor viktig denne sikkerhetsmekanismen var.

At mange nå utnytter ordningen for egen vinning er dypt urovekkende og undergraver dagens lovverk. Risikoen ligger i at egenandelen vil heves eller at bankene lemper kostnadene over på oss kunder, i form av økte gebyrer.

Tillitsbasert system

Som med mye annet i vårt langstrakte land er dagens refusjonsordning i stor grad bygget på tillit. Det er tilnærmet umulig for banken å bevise at svindel har forekommet hvis et kort tømmes i utlandet mens eieren sitter trygt plassert i Norge.

Selv om korteieren har oppført seg grovt uaktsomt vil egenandelen heller aldri bli høyere enn 12.000 kroner, som er dagens maksgrense. Grov uaktsomhet kan være alt fra å lagre koden på en lapp i lommeboken sammen med kortet eller å dele pin-nummeret med andre. Loven pålegger bankene å dekke inn det resterende beløpet.

Mangel på kunnskap

Mest skremmende er dog at flere av de som driver med slik kortsvindel ikke forstår at det er ulovlig. Forbrukerøkonom Lene Drange sier til Nettavisen at hun har blitt kontaktet av mange som spør om hvorvidt det er lovlig å selge/kjøpe kort på denne måten. Det bør få varsellampene til å blinke.

Samtidig bør det nevnes at Norge er et foregangsland innen bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Innføringen av BankID og chip-løsning på kort har gjort det langt tryggere å betale for varer og tjenester i hverdagen.

Del av en større debatt

Problemstillingen er del av en større debatt omkring bruken av kredittkort i Norge. En undersøkelse omtalt i Aftenposten viser at stadig flere bruker det som kalles cashback kredittkort ved mindre kjøp. Det inkluderer alt fra kjøp av dagligvarer til bøker, parkeringslapper og medisiner.

Noen økonomer mener at dette er problematisk ved at det fører til dyrere varer og tjenester for resten av samfunnet. I takt med at bruken av kredittkort øker er det sannsynlig at kjøp og salg av kredittkort kun vil øke i omfang. Spørsmålet blir om vi klarer å finne noen effektive forsvarsmekanismer som kan sette en effektiv stopper for det.