Kjønn og skjermbruk

Skjermbruk gir muligheter til å utforske og utfordre kjønnsnormer.

Det er mye bekymring knyttet til barn og unges skjermbruk, men det finnes også muligheter her vi ikke bør overse når det gjelder det å utfordre normer for kjønn. Samtidig mangler det mye kunnskap på dette feltet.

Begrensende kjønnsnormer

Jenter og gutter har ulike utfordringer i dag når det kommer til kjønn og likestilling.

Dette kommer frem i #UngIDag-utvalgets nylig fremlagte NOU, Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge, som bl.a. legger vekt på at «kjønnsnormer bidrar til å begrense individers mulighetsrom».

Det er det «samlede omfanget av tradisjonelle forventninger til kjønn» som utgjør den største likestillingsutfordringen for barn og unge i dagens Norge, ifølge NOUen.

For jenter ser stress, press og økende krav ut til å være det største problemet, mens for gutter handler det særlig om et snevert handlingsrom for de som f.eks. velger jentedominerte fritidsaktiviteter.

Tolkningsrammene for kjønn som tildeles allerede i svært ung alder, former oss. Det er en likestillingsutfordring når disse tolkningsrammene begrenser våre liv.

Medialisert barndom

Rammene for kjønn man blir plassert inn i, følger oss dessuten livet gjennom. De preger fritidsaktiviteter og valg av venner, utdanningsvalg og senere yrkesvalg, valg av partner, hvordan husholdningene organiseres, og barneoppdragelse.

Det som flere har karakterisert som et medialisert samfunn, preger også barn og unges mediebruk på en annen måte enn tidligere. Skjermmedier som TV, PC, nettbrett og smarttelefon gjennomsyrer barn og unges hverdagsliv.

Sosiale relasjoner skapes og opprettholdes blant annet gjennom sosiale medier og dataspill. Skal vi forstå normene for kjønn som påvirker barn og unges liv i dag, må vi derfor forstå mediebruken deres.

Bekymring og engasjement

En vanlig forklaring på at unge jenter i dag oppgir stadig flere psykiske plager, er historiene om jenta som er mye på Instagram eller Snapchat. En annen bekymring kan handle om gutten som blir «spilleavhengig» av dataspill, og som en konsekvens ikke utvikler et fullverdig sosialt liv. Det er mye bekymring der ute.

Men skjermbruk er på ingen måte bare til bekymring. Gjennom skjermbruk kan barn og unge utforske egen og andres identitet og forståelser av kjønn, de kan engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål og delta i diskusjoner og oppleve ulike former for offentlig tilknytning og tilhørighet.

Ett eksempel på dette er bruken av nettstedet ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom, der barn og unge enkelt og anonymt kan få kvalitetssikrede svar på hva enn de måtte lure på: ikke minst når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold. Hvordan skulle det offentlige ellers nå bredt ut med denne type informasjon, enn nettopp via skjermmediene?

Kjønn og skjermbruk

Rapporten Likestillingsutfordringer i barn og unges skjermbruk, skrevet av likestillingssenteret KUN i samarbeid med Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) og Universitetsbiblioteket ved NTNU, er et av flere kunnskapsgrunnlag som ble bestilt av #UngIDag-utvalget.

Rapporten har gjennomgått relevant nordisk forskning fra 2008 og fremover, og beskriver nettopp det NOUen legger vekt på, nemlig at i skjermbruk hos barn og unge finnes betydelige kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter. Stereotypiene dominerer, og det er lite av kjønns- og seksualitetsmangfold.

Dette er ikke nytt i og for seg, vi vet fra tidligere undersøkelser at gutter f.eks. bruker mye tid på spill og jenter bruker mye tid på sosiale medier. Det som er nytt her er at rapporten setter fingeren på hva slags kunnskap vi mangler.

For det finnes mest kvantitativ forskning, og overraskende lite kvalitativ forskning. Dessuten forekommer det bl.a. også lite forskning som får frem barns og unges egne perspektiver, lite forskning som tematiserer interseksjonalitet, og lite forskning som ser skjermbruk i et samfunnsperspektiv.

Her eksisterer det altså et kunnskapsbehov.

Nyanseringer og mulighetsrom

Samtidig finnes det enkelte eksempler på nyere nordisk kvalitativ forskning som bidrar til å sette fingeren på hvordan fremstillinger av kjønn i skjermbruksmediene også kan utfordre «tradisjonelle forventninger til kjønn».

Det være seg f.eks. forskning på subkulturer, hvordan Brony-fellesskapet [gutter/menn som er opptatt av tv-serien My litte Pony] kan bidra til å etablere en «romsligere mannsrolle» (Amrud, Madsen og Kjøs, 2018), hvordan kjønnsstereotypien utforskes gjennom selfies (Forsman, 2017), eller hvordan femininitet i mainstreamkulturen kan fremstå som kompleks og motsigelsesfull hos unge kvinnelige bloggere (Dmitrow-Devold, 2017; Lövheim, 2011).

Skjermbruk åpner altså også muligheter når det gjelder det å utforske og utfordre kjønnsnormer. Det mangler likevel forskning som kan avtegne et nyansert bilde av mulighetsrommene som preger barn og unges skjermbruk i dag når det kommer til kjønn og likestilling.