Kjære Kunnskapsminister, Jan Tore Sanner!

Det har vært noen tøffe og triste dager i norsk politikk. Og barna våre følger med på, og lærer av hvordan både politikere og andre voksne snakker til og om hverandre, både i sosiale medier, Tv og i stortingssalen. Er det noe som kommer tydelig frem for meg, så er det hvor mye respektfulle, gode, trygge og tilstedeværende rollemodeller betyr i dagens samfunn. Og som barnehagelærer ser jeg at behovet for å gi barna våre gode forutsetninger og verktøy for å møte verden med omsorg, tillit og respekt, er enda viktigere enn noen gang.

Fra og med 01.08.18 innføres norm for pedagogtetthet i barnehagene. På papiret ser pedagognormen ut som noe det bør ropes høyt hurra for, og ikke misforstå, jeg ønsker den svært velkommen. Utfordringen er at det å sette inn flere pedagoger også tar bort flere timer fra barna på avdeling. Slik jeg, og mange barnehageansatte med meg ser det, er ikke dette et løft dersom det ikke samtidig innføres en grunnbemanning som gjelder for hele barnehagens åpningstid, og som ivaretar barnas beste også mens det pedagogiske personalet utfører arbeidet vi er pålagt gjennom rammeplanen, og som til dels foregår borte fra avdelingen. Den foreslåtte normen for grunnbemanning er ikke tilstrekkelig, og selv om det er formidlet i klartekst fra profesjonen, så lyttes det ikke. Jeg stiller meg svært undrende til glorifiseringen av en grunnbemanning som allerede er normen i 73% av landets barnehager (tall fra Udir), og som vi som jobber i barnehage ikke mener er god nok.

Vi har fantastiske team rundt omkring i barnehagene våre bestående av assistenter, fagarbeidere, pedagoger, lærlinger og styrere. Disse strekker seg svært langt hver eneste dag for å gi barna våre både kortsiktige og langsiktige verktøy for å mestre verden, både fysisk og psykisk. Men uansett hvor langt vi strekker oss, så kommer vi ikke unna det faktum at det i flere tilfeller ikke er tilstrekkelig. Og det å stadig gå hjem fra jobb med den følelsen er vondt, og etter hvert svært utmattende.

Jeg kom med en dristig oppfordring til vår tidligere Kunnskapsminister høsten 2017 om å møte på fagdag der trøst, omsorg, psykisk helse og tidlig innsats stod på agendaen. Jeg mottok et hyggelig, men typisk politikersvar i retur.
Jeg utfordrer nå deg som vår nye Kunnskapsminister til å lytte til profesjonen, både i barnehagene og til forskning rundt psykisk helse og tidlig innsats. Omsorg, trøst, tilstedeværelse og god kvalitet krever nok gode ansatte gjennom hele åpningstiden, ikke bare i en kort periode midt på dagen. Det å tørre å investere penger allerede på startstreken, og gi oss forutsetningene for å forebygge, vil lønne seg på lang sikt. Arne Holte, professor i helsepsykologi påpeker den tydelige effekten av tidlig satsning, og viser til store besparelsen på lang sikt. Dette er kunnskap som ligger lett tilgjengelig, og det er forunderlig at den vektlegges i så liten grad. Er du den Kunnskapsministeren som tør å ta ansvar for barna våre gjennom å lytte til profesjonen, og ikke bare han som oppfordrer hver enkelt barnehage til å strekke seg lenger enn den foreslåtte grunnbemanningen? Selv om vi som jobber i barnehagen har mye fantasi, så har vi budsjetter å forholde oss til.

Det kreves kunnskap for å ta gode valg. Det å overse engasjementet til en stadig mer mobiliserende profesjon vil være svært arrogant. For hvem vet hva som er best barna våre? De som sitter med kompetansen, de som er sammen med de fem dager i uken, de som har et glødende engasjement for barn, de som går fortvilt fra jobb de dagene de ikke har hatt tid til å se alle, de som stadig strekker seg lenger enn stillingsinstruksen tilsier for å gi barna våre best mulige forutsetninger for et godt selvbilde og nok i bagasjen til verden de skal møte? Eller politikere som ikke jobber med barn?


Den nye pedagognormen er absolutt et skritt i riktig retning, men den kan ikke kalles et løft med mindre grunnbemanningen økes mer enn det forslaget tilsier, og at den lovfestes til hele barnehagens åpningstid.

Og etter å ha sett vår nye Kunnskapsminister i media de siste ukene, så håper jeg at kunnskapen vinner, og at du med ydmykhet tar innover deg erfaringene fra oss som er tettest på de som skal være fremtiden vår! Et godt tips på veien; «Listen with the intent to understand, not the intent to reply” (Stephen Covey).

Med vennlig hilsen Cecilie Gulbrandsen (pedagogisk leder).