Kjære Høie, La brukerne bli hørt

Kjære Bent Høie, Den mistilliten som nå blir kommunisert fra mange hundre brukere (https://www.dagbladet.no/kultur/et-svik-mot-brukerne/69681546) og sympatisører bunner i frykt og skepsis. I motsetning til hva ditt svar (https://www.dagbladet.no/nyheter/bent-hoie-kaller-rusavhengighet-en-sykdom---men-vil-ikke-legalisere/69689944) gir inntrykk av, er mistilliten velbegrunnet. Mange kjenner på en frykt for at de atter en gang skal stå igjen som taperne i en sak som dreier seg om dem, fordi de vet at moralisme er mye mer stuerent og veier tyngre enn å bedre deres virkelighet - og de kjenner på skepsis, fordi gjentatte skuffelser har vært resultatet frem til nå.


Jeg mener det som skjer med rusutvalget er beskrivende for fordommene mot aktive brukere, enten de lever livet sitt i Brugata eller velger å sitte hjemme med Bob Marley på høyttalerne og ellers er velfungerende. For hvem er de brukerstemmene som slipper til? Det er de som har blitt rusfrie. De som har kommet seg ut av avhengigheten/rusproblemene.

Hva er forskjellen på en rusavhengig som blir rusfri og en som ikke greier det? Det ligger mye nettopp der - og den forskjellen har alt å si. Den siste gruppens stemme blir hørt i altfor liten grad.

Jeg har selv vært med på å kneble denne gruppen mennesker, jobbet aktivt for at de ikke skulle slippe til fordi jeg mente at jeg visste bedre. Jeg hadde tross alt kommet meg ut av det og fått perspektiv på min egen historie, og dermed også “løst gåten” om hva avhengighet er og trodde jeg visste hvordan disse andre menneskene også kunne komme seg ut av det.

 

Jeg ser nå at jeg var drevet av en moralisme som ikke gagner de det gjelder. Jeg tør å påstå at jeg ikke er alene om det, heller tvert imot. Jeg ble faktisk lært opp til hvordan jeg kunne kneble dem best mulig, og dermed få mer makt selv. Jeg har den siste tiden gjort meg nye erfaringer som gjør at jeg ser denne måten å drive rus-Norge fremover i et nytt perspektiv. Men nok om meg. Min bønn til deg, helseminister Bent Høie, er at du tenker deg om en gang til før du avfeier brukernes uro.

Når brukermedvirkningen i ruspolitikken er preget av kameraderi, lobbyvirksomhet, moralisme og makt; når det veier tyngre hvem du spiller på lag med og hvor politisk korrekte dine meninger er - da er det på tide at politikerne stopper opp og tenker seg om en gang til.

Vi står nå overfor en utrolig viktig endring i norsk ruspolitikk. Den kan vise seg å bli historisk. Men den kan også bli enda en flopp som ikke fører oss noe sted. Det er lovbestemt at brukernes meninger og erfaringer skal påvirke avgjørelser på alle nivåer i Norge. Men jeg undrer meg over om dette blir tatt på alvor. For hvem er brukerne? Hvem kan representere brukerne? Hva er kravene som stilles til en bruker for at denne skal være verdig å få sin stemme hørt?

Jeg håper at mitt vitnemål kan bidra til at det skal bli enklere å ta kritikken fra de mange brukerne for det den er. De er ikke en gjeng som bare meler sin egen kake, som er ute og rir sine kjepphester for å få lov til å røyke hasjen sin lovlig. Dette er en stor gruppe mennesker som gjennom hele livet har opplevd å bli stigmatisert, utestengt, kneblet, undertrykket og dømt nord og ned gang på gang. Som har opplevd hvor skremmende det er å ha sin skjebne hvilende i hendene på noen som ikke har innsikt i ens situasjon. Som har opplevd å bli avfeid som manipulerende og sutrete, og er godt kjent med følelsen av å ikke bli forstått.

 

Alle mennesker har et behov for å bli forstått og sett. Når vi blir misforstått og oversett kan det føre til selvdestruktiv atferd, sinne og mindreverdighetsfølelse, for å nevne noe. Det som er verre enn å bli misforstått, er kanskje at folk som har makt over livet ditt ikke engang prøver å forstå.