Kultur

KGB lever - norsk journalistikk dør

Stadig nye medieoppslag om Arbeiderparti-topper som hadde KGB som politiske partnere gjennom store deler av sin karriere, er så blottet for kritisk journalistikk at det egentlig sier like mye om journalistikken som om en dunkel ukultur i Ap.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det ligger stadig mye informasjon om norske topp-politikere og deres omgang med KGB - i arkivmapper, i Oslo, i Stockholm, i København, i London, Washington, og i Berlin. Mange krevde å se "mappa", men få så for seg at Berlinmuren skulle falle, og at det i et tidsrom fra 1992 til 1997 var mulig å sanke ut betydelige mengder dokumentasjoner også fra den russiske hovedstaden.

Nå bedgraderer også norske sikkerhetstjenester sine arkiver fra etterkrigstiden, helt inn mot 1990. Det som dukker opp er illevarslende for flere topper i Arbeiderpatiet, med en KGB-omgang så hyppig gjennom så mange år at det nødvendigvis må ha påvirket den politiske prosessen på hjemmebane i flere passasjer opp gjennom årene.

Først kom det til en runde med statsminister Einar Gerhardsen og hans kone Werna, som gjennom flere år hadde et team fra KGB som barnevakt hjemme i sin stue. Dernest smeller Arne Treholt-saken, fem år etter at en sentralt ansatt i utenriksdepartementets hovedarkiv, Gunvor Galtung Haavik, ble arrestert for spionasje gjennom det meste av sitt liv. Deretter peker KGB-avhoppere på tidligere statsminister Thorbjørn Jagland som sin partner og "konfidensielle kontakt" gjennom mange år: "En av våre viktigste kontakter i Skandinavia", hevdet den kjente KGB-avhopperen Oleg Gordievski. Sistnevnte satt defintivt slik til at han vet hva han snakker om.

Deretter kom kraftfulle oppslag om Jens Stoltenberg, som under kodenavnet "Steklov" ble parkert i 1991, sammen med partikollega Sigbjørn Johnsen (Kodenavn "Rick") - og gikk noen runder med overvåkningspolitiet. Siden KGB-mannen Boris Kirillov også interesserte seg for Frosvarskommisjonen til godt ut i 1991, stadig i følge avhoppere, var Stoltenbergs rolle der et tema som ikke var helt problemfritt.

8. mars kom Dagbladet opp og ut med flere sider der Thorvald Stoltenberg som en av KGBs nære venner gjennom utallige år. Men som for alle de andre Ap-toppene opphører journalistikken i det sakskomplekset skal omtales. Det blir til en utmalende sak hvor alle er like uskyldige. At de samtidige partnerne i KGBs avdeling for politisk etterretning i Oslo ble generaler etter sin Oslo-tjeneste blir en av mange avglemte momenter oppe i det hele.

24. mars er det mappa til Ap-toppen Reiulf Steen som omtales i Dagbladet. Men uten at noe som helst konkret fra mappa siteres eller gjengis. Det samme for Thorvald Stoltenberg. "Han minner om at Steen var en moderat politiker i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han var ikke en kald kriger, men forsvarte NATO". Dette sier Hans Olav Lahlum, enten som historiker eller som SV-topp. Og slik går dagene i Kongeriket. Vi kan bare konstatere at KGB lever, mens norsk journalistikk praktisk talt er død.

Roy Vega

roynorvega@gmail.com

Mer fra: Kultur