Kultur

Kartlegging er ikke en plikt

Kartlegging gjennom standardiserte skjemaer gir verken barnehagen eller forvaltningen den dokumentasjonen den trenger for å bruke pengene best mulig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Mari Pettersvold, førstelektor, 
Høgskolen i Vestfold.

I Dagsavisen 26. mars skriver Tarjei Havnes at kartlegging av barn i barnehagen er en plikt. Havnes viser til artikler i Dagsavisen om temaet. Det dreier seg om kartlegging av barns språk, matematiske ferdigheter og sosial kompetanse. Bakgrunnen for artiklene er vår bok «Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet». Havnes hevder at uten kartlegging vet vi ikke hva som er avgjørende for å skape gode barnehager som sikrer barns trivsel og utvikling. Han viser til at vi må vite hva vi får for de 40 milliardene som årlig brukes på barnehager. Kartlegging er hans svar.

Det er betimelig å kreve at pengene brukes i samsvar med det som er barnehagens formål, nemlig å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er også rimelig å forvente at dette kan dokumenteres. Men kartlegging gjennom standardiserte skjemaer gir verken barnehagen eller forvaltningen den dokumentasjonen den trenger.

I boka «Mestrer, mestrer ikke» dokumenterer vi, kapittel for kapittel, at kartleggingsverktøyene fører til det motsatte av hva vi har betalt for: De snevrer inn synet på hva et normalt barn og hva barndommen skal være. De ignorerer nyere kunnskap om barns læring og utvikling. Og de fører til en praksis som er i strid med personvernloven. Den samfunnsmessig forpliktede barnehagen skal selvsagt ha en sosial bruksverdi, en samfunnsnytte. Barnehagens kvalitet skal være så robust at den tåler offentlighetens lys og spørsmålet om hva godt den fører med seg. I siste kapittel av «Mestrer, mestrer ikke» skriver vi om hvordan barnehagen kan besvare dette spørsmålet.

Førskolelærere har ikke plikt til å drive med massekartlegging av barn. Men de har plikt til å vurdere barnehagen og en plikt til å observere og vurdere hvert enkelt barn. De skal gi presise beskrivelser og vurderinger av hva hvert enkelt barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Til dette formålet er ikke kartleggingsverktøy egnet.

Publisert i Dagsavisen onsdag 4. april.

Mer fra: Kultur