Karakterbasert opptak er mest rettferdig

Kritikerne av karakterbasert opptak til videregående skole mener det er en uegnet måte å fordele skoleplasser på. Men de mangler et reelt alternativ.

Slik sett er professor Marianne Nordli Hansens forslag om lotteri for å fordele skoleplasser et forfriskende innspill. Men heller ikke det er problemfritt.

Det er to utfordringer med lotteri. Den første er knyttet til søkemønstre, at elever velger program utfra skolen den tilbys på snarere enn etter interesse. Det andre er at det med høy sannsynlighet vil øke antallet elever som velger å gå på privatskole.

Det finnes i dag fem ulike studieprogrammer som gir studiekompetanse, der Studiespesialisering er det største (for de som tok videregående for lenge siden het dette tidligere allmennfag). Dersom vi innfører loddtrekking er det sannsynlig at søkningen til eksempelvis Musikk, dans og drama og Kunst, design og arkitektur vil øke i Oslo, fordi det er to programmer som kun finnes ved «populære» skoler. Det vil si at hvis du velger ett av disse programmene, så kommer du automatisk inn på en sentrumsskole og trenger ikke å være med i loddtrekkingen på noen andre skoler enn de to skolene. En slik tilpasning betyr at elevene lar skole og ikke interesse styre valget sitt. En annen lignende tilpasning kan være at man velger språkfag strategisk, for å komme inn på en gitt skole. I begge tilfeller fører dette til en ordning der de med mye informasjon om utdanningssystemet vil prøve å styre hvilket utfall lotteriet vil få for deres barn.

Den andre utfordringen er at loddtrekking bereder grunnen for mer søkning til private videregående skoler, som da øker sin markedsandel på bekostning av offentlige skoler. Allerede i dag er det slik at mange av de som ikke kommer inn på sin ønskede skole heller velger et privat alternativ. Oslo ligger over landsgjennomsnittet i andel som velger privat videregående skole, og det samme gjelder også for Bergen og Trondheim. Er det virkelig en økning i antall privatskoler kritikerne ønsker seg? I Sverige åpnet man opp for flere private skoler, noe som har ført til mer segregering og mer ulikhet i skolen. I tillegg har det ledet til at offentlige skoler har blitt lagt ned, noe som samfunnsøkonomisk er lite lønnsomt, særlig i tilfeller der skolene har vært relativt nye og i god stand.

Innføring av et lotteribasert system kan medføre uheldige konsekvenser. Det beste argumentet for et slikt system er at det kan anses som mest «rettferdig». Dette fordi det vil lede til at ingen, eller kun noen få, vil få det som de vil – og alle blir like misfornøyde. Det tror jeg er en dårlig løsning.

Dagens system med karakterbasert opptak gir forutsigbarhet. Det er stabilitet i karakternivået til ulike skoler. Elever som ønsker seg til en viss skole kan jobbe målrettet. Forskning viser også at det å få sitt førstevalg, særlig på program, men i noen grad også på skole, reduserer risikoen for frafall. Det å gjøre mange misfornøyde kan dermed få store negative konsekvenser.