Den ene dagen kjøper investorer opp et par eiendommer i Hegdehaugsveien, i kvartalet Lille Uranienborg rett bak Slottet. Hensikten er å bygge en syv etasjer stor høyblokk. Den andre dagen allierer investorene seg med Plan og Bygg og Byrådet, og får godkjenning til å sette i gang. På bekostning av det kulturhistoriske miljøet. Og den tredje dagen kan investorene selge de 23 leilighetene på i snitt 40 m2 med en eventyrlig fortjeneste. I et område som av byantikvar og riksantikvar er definert som et område av stor nasjonal verdi.
Gleden var stor da byråden for byutvikling Hanna Marcussen, Miljøpartiet de Grønne, i januar 2018 uttalte: «Byrådsavdelingen for byutvikling ser verdien i at kvartalet får en helhetlig plan som ivaretar kulturminneverdier og kvaliteter i eksisterende bebyggelse og ser utviklingsmulighetene i en sammenheng». Skuffelsen var desto større da byråden i mai samme år godtar at høyblokka tas ut av den helhetlige planen. Det skjedde etter et møte med utbygger i februar. På spørsmål om referat fra dette avgjørende møtet, svarer byråden: «Jeg kan opplyse at det ikke er ført noe referat fra møtet. Byrådsavdelingen har senere innført praksis med dokumentasjon av møter med tiltakshavere/forslagsstillere». Man spør seg: hvem har snakket med hvem, om hva?
Flere av de fremste representanter for det nye Norge på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet hadde sterk tilknytning til kvartalet Lille Uranienborg. Camilla Collett, Halfdan Kierulf, Peter Quam og Roald Amundsen. De utløste en demokratisk energi gjennom sin litteratur, musikk, pedagogikk og forskertrang.
Og kvartalet er Oslo-historie i miniatyr. Blandingen av karrébebyggelse med enkelte trevillaer og funkis er typisk for Oslos arkitekturhistorie og karakter. Her ligger en allerede fredet villabebyggelse fra 1840-tallet ut mot Parkveien. Den grenser igjen til et verneverdig 1850-talls bakgårdsmiljø med Smia, brukt av Slottet, en stall, et av Oslos eldste bad samt en sveitservilla. Alt bundet sammen rundt en sjarmerende brostenlagt gate.
Mellom disse kulturhistoriske miljøer skal den syv etasjer store høyblokka reises. Med to dype kjelleretasjer. Dermed ryker almetrærne og den over hundre år gamle majestetiske eika. Eika kunne blitt selve tun-treet i et spennende nyutviklet kvartal. Hvis man hadde holdt seg til den helhetlige planen som først var vedtatt. Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, et enstemmig Frogner Bydelsutvalg, Homansbyen Vel, Allgrønn og samtlige naboer har protestert.
I 2001 fredet en kulturbevisst miljøvernminister fra Arbeiderpartiet, Siri Bjerke, villabebyggelsen på Bertel O Steen-tomten mot Parkveien. Til glede for byens befolkning og berikelse for byen. Alternativet den gang var som nå, høyblokker. Kan vi forvente at Fylkesmannen i dag har det samme mot og er seg sitt ansvar bevisst? Eller skal man fritt legge til rette for investorer som bare kan ta seg til rette? Selv i et kulturhistorisk område av stor nasjonal verdi.
Den endelige avgjørelsen ligger nå hos Fylkesmannen.