Det utgis et økende antall barne- og ungdomsbøker i Norge. Det er bra. Men bare én av tre barne- og ungdomsbøker som utgis i Norge har norsk som originalspråk. Dårligst står det til med faglitteraturen for barn. Bare én av fire bøker er skrevet av norske forfattere. Det er bekymringsfullt. Regjeringen vil avlyse bokloven og utforme en ny litteraturpolitikk. Barnebokstatistikken for 2012 viser at det i den sammenheng er behov for å gjøre et verdivalg.
Norsk barnebokinstitutt får årlig utarbeidet statistikker over utgivelsene av norsk barne- og ungdomslitteratur. Tallene for utgivelsesåret 2012 er nettopp klare. Bortsett fra en liten minskning i antall utgivelser bekreftes tendensen for hele det siste tiåret, med ett viktig unntak: Utgivelsestallet har økt jevnt. I 2001 ga norske forlag ut 718 titler for barn og unge, nyutgaver og skolebøker ikke medregnet. I 2011 kom det ut 1.270 titler, i 2012 «bare» 1.232 titler for barn og unge. Av disse er det 383 som er nye norske utgivelser, og av disse igjen er 48 prosent prosa, 30 prosent bildebøker, 20 prosent faglitteratur og to prosent annet.
Forholdet mellom norske og oversatte titler har holdt seg relativt stabilt på 2000-tallet: Omtrent 60 prosent av utgivelsene er oversettelser. I 2012 ble det oversatt fra 16 språk, 69 prosent av oversettelsene er fra engelsk. Svensk er det største ikke-engelske språket, deretter dansk. Men i 2012 fyller de svenske og danske oversettelsene ikke mer enn 8 prosent hver. Deretter følger fransk og tysk med cirka 5 prosent hver. Norsk barnebokinstitutt vil oppfordre kulturpolitikerne til å utarbeide en litteraturpolitikk som stimulerer til at andelen nordisk og europeisk barne- og ungdomslitteratur øker, slik at den angloamerikanske barne- og ungdomslitteraturen blir mindre dominerende.
Den litteraturgruppen som har økt minst det siste tiåret, er faglitteratur for barn og unge. I 2001 ble det gitt ut 226 fagbøker (skolebøker ikke medregnet), av disse var 63 titler nye norske. Tilsvarende tall i 2012 var 289 titler, hvorav 76 norske. Faglitteraturen er den bokgruppen som har størst overvekt av oversettelser. I 2001 var 72 prosent av faglitteraturen oversatt. Utover på 2000-tallet har den norske egenproduksjonen økt. I 2011 var bare 63 prosent av utgivelsene oversatt. Men i 2012 snudde det: 74 prosent av utgivelsene er oversettelser. Norsk barnebokinstitutt har grunn til å tro at dette ikke er et tilfeldig avvik. Det utgis for lite faglitteratur for barn og unge, og særlig for lite som er norskprodusert.
I en stadig mer digital mediekultur er det viktig at barn og unge får tilgang til kvalitetssikret faglitteratur. En mangfoldig norsk faglitteratur vil trolig også øke gutters leselyst. Det er en myte at gutter ikke leser, men ikke at noen er mest interessert i faglitteratur. Norsk barnebokinstitutt oppfordrer derfor kulturpolitikerne til å utforme en litteraturpolitikk som stimulerer til økt produksjonen av norsk faglitteratur for barn og unge.
Statistikken for hele 2000-tallet viser at den bokgruppen som har økt mest er bildebøkene. I 2001 ble det gitt ut 165 bildebøker, av disse var 36 nye norske titler. I 2012 ble det gitt ut hele 367 bildebøker i Norge, hvorav 115 var nye norske. I 2011 var tallet enda høyere: 159 nye norske titler. Produksjonsstøtten til bildebøker og tegneserier har bidratt til å gjøre barnelitteraturen til en arena for visuell kunstnerisk utvikling. Nå gis det ut veldig mange flere bildebøker enn de som får produksjonsstøtte, men ordningen har gjort det mulig for så vel forlag som illustratører å satse på sjangeren, som i dag også henvender seg til ungdom. En visuell barne- og ungdomslitteratur er helt i tråd med utviklingen i mediekulturen. Den norske bildeboka får dessuten internasjonal anerkjennelse.
Det er opplagt at produksjonsstøtten for bildebøker og tegneserier har hatt en positiv effekt. Det er viktig at den opprettholdes. Men det er kanskje også noe å lære av bildebokpolitikken, med tanke på den barnelitteraturen som er mer utsatt akkurat nå. Er regjeringen beredt til å ta et kulturverdivalg på vegne av barn og unge, ved å stimulere til økt produksjon av norsk faglitteratur for barn og unge?