Kan 2019 bli handlingens år?

Fredsprisen ble i 2018 tildelt to modige mennesker for deres arbeid mot bruk av seksuell vold i krig. Norge er et velferdsland i fredstid, der en stor del av befolkningen likevel har opplevd seksuelle overgrep: 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep, og 1 av 10 kvinner og 1 av 100 menn har blitt voldtatt. Men våre politikere har fortsatt ikke fått på plass en handlingsplan mot voldtekt. Hva er deres unnskyldning?

Regjeringen møtes i disse dager for å se om de kan enes om en ny regjeringsplattform sammen med Krf. Vil den nye konstellasjonen bidra til at 2019 kan bli handlingens år for arbeidet mot vold og overgrep?

Hvis vi tar et lite tilbakeblikk på 2018, må vi kunne si at forholdene aldri før har ligget bedre til rette for å snakke om, og ta tak i seksuelle overgrep som det omfattende samfunns- og folkehelseproblemet det er. I 2018 har vi som samfunn snakket om seksuelle overgrep kanskje mer åpent enn noen gang tidligere. Anerkjennelsen av hvor stort omfanget egentlig er, hva det er, og hvor stor skade det kan påføre mennesker, har blitt større. Vi har hatt debattene i kjølvannet av #MeToo som startet høsten 2017, og som norske medier har dekket grundig. Problematikken knyttet til seksuelle overgrep belyses og drives frem av et folkelig engasjement som tydelig signaliserer at nok er nok. Det er et engasjement som bekreftes ved at fredsprisen ble viet kampen mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. I 2018 feiret vi også ettårsdagen til Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Så hvor var politikerne våre, og hvor var Regjeringen i 2018? Klarte de å følge opp det folkelige engasjementet og omsette det til politisk endring og handlekraft? Bortsett fra lanseringen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017-21, har vi foreløpig sett lite handling fra Regjeringens side.

Politisk handlingslammelse?
NRKs dokumentarprogram Brennpunkt var ett av mange medier som hadde fokus på seksuelle overgrep i 2018. Selv om antall anmeldelser til politiet har økt, har sannsynligheten for at en voldtektsanmeldelse ender i fellende dom, aldri vært mindre. 80 % av sakene som anmeldes blir henlagt.

Da Riksadvokaten i 2017 konkluderte med at etterforskningen av voldtekter er for dårlig, lovet daværende justisminister at en handlingsplan mot voldtekt skulle komme samme år, hvor også det forebyggende arbeidet skulle bli sentralt. Fire år etter at den forrige utløp er det fremdeles ikke på plass en ny handlingsplan mot voldtekt.

I juni i 2018 vedtok den svenske riksdagen en samtykkelov for å tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, og en rekke andre land har vedtatt tilsvarende lover. Et forslag om en norsk samtykkelov ble lagt frem for Stortinget i mai i fjor, men forslaget ble nedstemt. Høyre har i stedet varslet at de i regjeringsforhandlingene vil kjempe for å senke minstestraffen for voldtekt, noe de mener vil føre til flere domfellelser. 

Det har altså manglet både handlingsplaner, politisk enighet og konkrete tiltak for å bekjempe seksuelle overgrep i Norge i 2018. Heller ikke budsjettforliket for 2019 viser vilje til å bekjempe og forebygge seksuelle overgrep eller å ivareta de som er utsatt. Selv om Krf sin innflytelse også i år har ført til noen økninger i budsjettet til satsing mot vold, er det langt fra å være et budsjett som gjenspeiler samfunnets utfordringer på vold- og overgrepsfeltet. Som FMSO skrev her i Dagsavisen i høst, er det ikke bevilget mer enn en prisjustering til sentrene mot incest og seksuelle overgrep i 2019, til tross for at vi i 2017 opplevde en økt pågang på 35 %. Målet i regjeringens opptrappingsplan om et likeverdig tilbud over hele landet er langt unna når bemanningen ved sentrene varierer fra 2 til 14 årsverk, men heller ikke her er det lagt inn midler for å minske forskjellene. Flere sektorer på overgrepsfeltet opplevde en økning i pågangen i 2018, og både ved overgrepsmottakene og i anmeldelser til politiet har denne økningen vedvart over flere år. Store regionale forskjeller er en utfordring, og i politiet varierer det hvor stor andel av de anmeldte voldtektene som ender i retten. For å imøtekomme disse utfordringene kreves konkrete tiltak og en langt større satsning over statsbudsjettet.

Et spørsmål om politisk vilje.

Norge er et velferdsland i fredstid, der en stor del av befolkningen likevel har opplevd seksuelle overgrep. Fortsatt mangler vi en reell satsing for å bekjempe dette omfattende folkehelseproblemet. Arbeidet med forebygging og rettssikkerheten til utsatte må styrkes. Det mangler ressurser både hos politi og overgrepsmottak, og i hjelpetilbudene til utsatte og pårørende. Det finnes ingen gode unnskyldninger for ikke å gjøre kampen mot seksuell vold til et politisk satsningsområde i Norge i 2019.

Ved inngangen til et nytt år går Regjeringen i forhandlinger om en ny regjeringsplattform med Krf. Her er vårt nyttårsønske til dem:

La 2019 bli handlingens år for å forebygge seksuelle overgrep, styrke rettssikkerheten, og å hjelpe personer som er utsatt. Som Denis Mukwege sa i sitt Nobelforedrag:

«Å handle riktig er ikke vanskelig. Det er et spørsmål om politisk vilje.»