Fredrik Mellem, Oslo Arbeidersamfunn sier at tida jobber for H-blokka. Det har han rett i. At H-blokka skal rives er jo ikke lengre et tema. All gode grunner taler for det. Tyngst veier Riksantikvarens utredning om bevaring og ny bruk. Her er all tvil ryddet vekk. Departementets konseptutredning anbefalte øst-alternativ som også gir rom for det.
Det som er bekymringsfullt er at det skrives som om saken gjelder H-blokka alene. Det gjør den ikke. Det handler om helhet. Y- og H- blokka har mange felles trekk. I form og størrelse skiller de lag. Det er denne likhet og kontrast som knytter de til hverandre. Dette arkitektoniske samspillet er viktig. Om universitetsbygningene på Karl johan manglet en av sidebygningene ville ikke anlegget vært komplett. Slik også med Y- og H-blokka. De er skapt sammen og for hverandre.
I 6o-årene sto H- og Y-blokka klare til bruk. Om vi bruker redaktøren i arkitektenes eget tidskrift, Arkitektnytt, sine ord om god arkitektur begynner vernearbeidet straks bygget er ferdi; "Det handler like mye om å sikre god kvalitet som å generere kvalitet". Dette må arkitektene ta inn over seg, selv om det klør i fingerne.
Brev fra Arkitektforbundet og Oslo arkitektforening nevner ikke Y-blokka og helhet med et ord. Arkitektforbundet ønsker seg en arkitektkonkurranse med en stående H-blokk som premiss. Premissen må være H- og Y-blokk skal stå eller ingen premiss om bevaring. Om arkitektenes organisasjoner skal taes alvorlig, må de uttrykke denne avhengigheten. Om de velger ikke å forsvare Y-blokka, må de tydeliggjøre hvorfor den ene og ikke den andre skal stå. Og da med samme overbesvisning som forsvar av H-blokka. Troverdigheten står på spill. Eller ligger næringpolitisk strategi til grunn?