Nyheter

Kampen mot kaloriene

Fedme-epidemien er et globalt helseproblem som tar flere leveår enn både HIV og Ebola og andre epidemier. Løsningen er kjent og gratis. Hvorfor er det likevel så vanskelig å gjøre noe med det?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kalori er en enhet for energi. Det er en gammel enhet, fra den gang man ikke hadde forstått at varme var en form for energi, men trodde det var en usynlig væske som fløt fra et varmt sted til et kaldt sted.. Derfor trengte man en enhet for å måle varme. Og det man fant på å måle den i var mengden varme som skulle til for å varme opp vann. Nærmere bestemt den mengde varme som skulle til for å heve temperaturen på ett gram vann med én grad C.

Etter hvert forsto man at varme var ekvivalent med mekanisk arbeid. "Primitive" stammer som gjorde opp ild ved å gni trestykker mot hverandre hadde forstått det lenge, men blant dem var det ingen fysikere. Det trengtes en fysiker for å forstå dette, og det gjorde grev Rumford (Benjamin Thompson) på slutten av 1700-tallet.

Men i dag er kalori nærmest ekvivalent med en enhet for overvekt. Det er en liten enhet, og det vi spiser her i landet er gjerne kilokalorier, som er tusen kalorier. Men språkbruken er uklar, og i engelske språk snakker man om kalorier i maten, når det egentlig burde vært kilokalorier. Eller som dosent (senere professor) Helmut Ormestad sa i sin forelesning i fysikkemnet F1 i 1963: "spisekalorier er kilokalorier".

Denne betydningen ble brukt i et BBC-produsert TV-program i Schrødingers katt 5. mai under tittelen "Sannheten om kaloriene", med undertittelen

"Glem slankekurer og helsekost. Her er programmet som hjelper deg å få kontroll over kaloriene du spiser og kaloriene du forbrenner". 
Ikke noe lite løfte!
Energiens konstans

Jeg skal ikke gå nærmere inn på programmet, det er tilgjengelig på nettet fram til 21. mai. Men det ga meg lyst til å komme med noen kommentarer. Som allerede antydet er jeg fysiker av utdannelse. Derfor vet jeg at den mest fundamentale loven i fysikken er at energi ikke forsvinner. Den kan forandre form, men summen er konstant. Dette gjelder også i biologiske systemer, som mennesker og dyr. Derfor er det en balanse her. Hvis et menneske tar inn like mye energi gjennom maten som det bruker til å utføre arbeid og drifte kroppsfunksjonene er det et balansert system. Hvis det tar inn mer energi enn det forbruker, lagres denne energien i kroppen, kortvarig som glykogen (karbohydrat), langvarig som fett. Da går energiregnskapet i pluss. Og omvendt, hvis man tar inn mindre enn forbruket, må kroppen bruke av lagert. Da er energiregnskapet negativt

Fedmebølgen

Egentlig er dette et enkelt regnestykke. Det ønskelige er å ha et energiregnskap som går i null. Men man trenger bare se seg om for å forstå at for mange går energiregnskapet i pluss. Helsemessig og estetisk kan dette være negativt, og er et globalt helseproblem.

Dette er egentlig en bisarr situasjon:

1- Man har et stort globalt helseproblem, som fører til lidelser for mange tidlig død for flere enn både Ebola og HIV.
2- Man vet hva det kommer av
3- Man vet hva man kan gjøre for å løse det
4- Løsningen er gratis og alle kan behandle seg selv
5- Likevel fortsetter problemet å øke
Kaloritelling er ikke løsningen

I TV-programmet som er nevnt ovenfor var det en masse snakk om, og måling av, kalorier, altså energi-innhold i maten. Og det var snakk om forskjellige måter å redusere dette på. Men den enkleste løsningen, som hver enkelt person kan klare uten at det koster noe som helst, ble bare nevnt til slutt, hvor programlederen brukte seg selv som forsøksperson for å demonstrere hvordan han klarte å få regnskapet til å gå i null - nemlig legge om livsstilen, spise litt mindre og røre litt mer på seg.

Dette er en løsning som ikke koster noe. Du kan faktisk spare penger. Så hvorfor er dette så vanskelig? Det har kanskje både med psykologi og genetikk å gjøre

Bonanza for slankeindustrien

Den enkeltes manglende evne til å ta fatt i sitt eget problem har skapt en slankeindustri som tydeligvis er svært lønnsom. Det flommer over med slankebøker, dietter, og ikke minst vidunderpreparater. Lesere av papirutgaven av Aftenposten i vår kan ikke ha unngått å se en lang serie med helsides annonser for en type kaffe som skulle virke slankende. I følge Aftenposten annonsepriser koster en helside minst 170000 kroner, og her kan det ha vært snakk om i alle fall ti annonser (jeg tellet dem ikke). Men det indikerer i alle fall at det er et stort marked av mennesker som er villige til å bruke mye penger for å løse et i utgangspunktet enkelt løsbart problem

Mer fra: Nyheter