Kampen for barna våre - politikere, våkn opp!

3 voksne på 9 småbarn høres greit ut - i teorien. Men i praksis er det mer 2 voksne på 9 barn. Eller faktisk - rett som det er - 1 voksen på 8 småbarn. Hvordan kan vi kalle dette kvalitet?

Har du barn i barnehage? Kjenner du noen som har? Garantert. Da bør du høre etter nå!

Det stormer i barnehage-Norge om dagen. Det er foreslått en bemanningsnorm i barnehagene som skal gjelde fra høsten 2018. Fantastisk! Det tenkte jeg første gang jeg hørte det. Endelig skal vi bli flere voksne på avdelingen! Endelig skal vi ha nok fang og nok armer til alle barna! Endelig skal jeg slippe å gå hjem med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å gi barna på min avdeling det de trenger, fortjener, eller i det hele tatt det som rammeplanen og loven sier at de skal ha!


Men, og dette er et stort MEN - denne normen tilsier at det skal være minimum én voksen per 3 barn under 3 år, og minimum én voksen per 6 barn over 3 år. (Men med dagens økonomi, vet vi jo alle at ordet minimum likesågodt kunne vært fjernet ettersom det ganske sikkert ikke vil bli satt inn mer personell enn det normen sier skal være minimum.)

 

Dette året jobber jeg nettopp på en avdeling der vi er 3 voksne på 9 barn under 3 år... Altså er ikke denne normen revolusjonerende på noe vis, det er den samme bemanningen vi har fra før! Den samme bemanningen som over 70 % av barnehagene i Norge har i dag. Den samme bemanningen de hadde på 70-tallet. Og dette kalles et løft for sektoren?!


La meg gi eksempler på bare noen av tingene denne normen ikke tar høyde for;

- at barnehagen har åpent i 10 timer, og at vi 3 voksne derfor må strekke vaktene våre utover slik at det da bare er 5,5 time per dag vi er alle 3 på jobb samtidig (men det betyr IKKE at vi er alle 3 med barna hele denne tiden)

- at de fleste barna er i barnehagen i 8-9 timer

- at vi ansatte skal ha en halvtimes pause midt på dagen

- at jeg som pedagog skal ha 4 timer plantid i uka der jeg er borte fra avdelingen

- at jeg i tillegg må være borte blant annet på grunn av møter, samtaler, nettverksgrupper og lederdager

- at noen barn trenger ekstra oppfølging, og at det er én av oss på avdelingen som i mange tilfeller må stå for det uten at vi får ekstra ressurser til dette

- at vi voksne må gjøre klar og rydde kjøkken til 3 måltider

- at vi må sette på vaskemaskinen, skifte bleier, fikse inngangsporten, strø sand på isen, sjekke uteområdet osv. osv. osv!!

 

Og da har jeg ikke engang tatt med den største utfordringen av alle – ferie og sykdom. Vi som ansatte er veldig utsatt for smitte, samtidig som mesteparten av ansatte i barnehager har barn hjemme som de må være hjemme med om de er syke. I tillegg har vi, som alle andre, også krav på ferie, men det blir ikke satt inn vikar for oss. Dermed må de resterende ansatte stå på ekstra for å få det til å gå rundt.

 

Alt dette medfører at i praksis er det som oftest 2 voksne på 9 småbarn. Og faktisk, rett som det er, 1 voksen på 8 småbarn, hvis én av to voksne må skifte en bleie. Hvordan kan dette kalles et tilbud av kvalitet??!

 

Jeg kunne gitt uendelig med eksempler på hvorfor denne «nye» normen er utilstrekkelig og direkte uforsvarlig. All forskning tilsier at det viktigste for små barn er tilknytning og relasjoner, et fang og trøst. Dette er avgjørende for deres utvikling. Men hvordan skal vi klare det når vi ikke er mange nok?? I Gjesdal kommune er visjonen at vi skal strekke oss lenger, men nå har vi strukket oss så langt over mange år at det er rett før strikken ryker!

 

Alt for lenge har det vært en taushetskultur i barnehagene, der vi bare skal godta at slik er det. At det er opp til oss ansatte å hive oss rundt for å få dagene til å gå, uansett hvor lite folk det er på avdelingen. Sliter én avdeling, må de andre avdelingene trø til, noe som igjen går ut over de ansatte der og deres barn som får dårligere voksentetthet. Det er ikke rart at ansatte i barnehager blir utbrent og at pedagogiske ledere slutter. Det blir både en fysisk og psykisk belastning over tid.

 

Med gruppa ”barnehageopprøret 2018” og ”#uforsvarlig-kampanjen” på Facebook har ansatte nå gått sammen for å bryte taushetskulturen og gi politikerne et sannere bilde av situasjonen enn det politikere selv og tallknusere, som aldri har satt sin fot i en barnehage, kan gi. Utdanningsforbundet støtter oss i dette, og det sier ikke rent lite. I tillegg har foreldre over hele Norge nå forent seg i gruppa ”Foreldreopprøret 2018”, for å vise sin solidaritet til de ansatte og kreve at normen må forbedres i tråd med Utdanningsforbundets anbefalinger.

 

Jeg oppfordrer alle til å bli med i kampen for å få bedre voksentetthet i barnehagene. Det er helt avgjørende for at barnehagen skal bli mer enn en oppbevaringsplass og for at vi skal kunne oppfylle alle kravene i rammeplanen! Finansieringen vil koste, men det er en investering som vil lønne seg - både i form av færre sykemeldinger, mindre gjennomtrekk av personal og i form av mer kompetente, robuste og velfungerende fremtidige samfunnsborgere – garantert!

 

Med vennlig hilsen

Tone Ørstavik, pedagogisk leder i Gjesdal kommune