Debatt

Julen som mørke eller som lys?

Mennesket lever i mørke. Uten Jesus er vi fordømte sjeler. Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen, svinger som så mange ganger før den religiøse pisken i Aftenposten den 18.12. «Julens mørke budskap» er hans anliggende. Vi er født syndige og kan bare reddes av Jesus. Men en kirke som bryr seg mer om kloden vår ville føles mer relevante for de fleste, etter mitt syn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mange som tar turen til kirken julaften ønsker seg joviale prester som bidrar til gode stemning, skriver Ottosen. Han har rett. God stemning er viktig, i sær med barn i familien. Det er også hyggelig når barna våre synger julesanger og eventuelt tar en tur i kirken i skolens regi. De fleste av oss er det som Ottosen definerer som «kulturkristne».  Men Ottosen vemmes ved at kirken tydeligvis er fornøyd med at vi passivt beholder vårt kirkemedlemskap, mens vi tusler innom til jul og «beskjemmet» medgir at vi er «kulturkristne». Og denne forfeilede kirken blir neppe mer relevant om den fremstår som en slags politisk aktør, hevder Ottosen.

Jeg tror Ottosen tar feil. En kirke som bare brenner og gløder for Jesus, for at ikke vi skal leve i evig mørke, det er den som blir for lite relevant. Den samme underkastelsen til blind tro preker strenge menn i andre religion. Uten at verden blir noe bedre av den grunn.
Mange er opptatte av eksistensielle spørsmål. Og har religiøse lengsler. De lengter ikke mot en bokstavtro religion. Ei heller mot en kirke som mest er opptatt av å snakke om gamle tusenårige skrifter og Jesaja og andre profeter fra en svunnen tid, Det  blir for lite å tilby det moderne mennesket.
Bibelen er en mangslungen samling tekster satt sammen til én bok. Men budskapet er ganske enkelt. Du skal tro, og det vil gå deg vel i evigheten. Verdens herligheter er forbigående fenomen, og ubetydelige sammenliknet med sjelens frelse og det hinsidige fellesskap med Gud. I følge religionshistoriker Jens-André P. Herbener, som nylig skrev boken Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religon er nettopp dette budskapet skylden i dagens klimaproblemer. De monoteistiske religionene står bak et forkvaklet natursyn. De ødela fortidens animistiske og hellige forhold til verden.
Det er sikkert også et noe forenklet syn på verden. Men om norske prester hadde vært i stand til å holde litt mer interessante prekener enn dagens liturgi legger opp til, så hadde kanskje flere vært ekte interessert i kirken. Kanskje med den inderligheten Ottosen ønsker seg. Som et interessant poeng skriver for øvrig Herbener at verdens religioner nå er på vei inn i «sin økologiske fase». Religion kan ikke utryddes, vi er genetisk disponert for det. Ergo vil religion og spiritualitet være del av løsningen. Det vil være en ‘survival of the fittest’ blant religioner, ifølge Hebener. De som setter Moder Jord i sentrum vil bidra til menneskets overlevelse, og dermed til egen religions overlevelse. Det er et litt annet buskap enn dette store mørket som Ottesen vil skremme oss med. 
Uansett så snur sola og dagene blir lenger nå i juletiden. Det er kanskje julens lyseste side?

Mer fra: Debatt