Kjøkkenvifta går for fullt. Barnet sitter trygt fastspent i bæreselen, og hun går med dype knebøy fram og tilbake på kjøkkenet. Verkende knær, vond nakke, ingen søvn. Babyens øyne begynner omsider å glippe. Hodet legges mot brystet og søvnen er der endelig. Om cirka 30 minutter er søvnen borte igjen. Sånn er det hver gang. Men det soves i det minste.
Ikke alle barn sovner like lett. I hvert fall ikke første året. Det er helt normalt, og det går stort sett over. Men i den tjukkeste ammetåka kan det være vanskelig å se lyspunkter. Rasjonaliteten er langt unna, og det kjennes som om man er den første i verden som opplever den ekstreme tilværelsen. Det er da det trengs en erfaren samtalepartner, som kan gi råd, men kanskje aller mest berolige. «Det går over. Du gjør ikke noe galt».
Når man ikke har andre steder å få informasjon, er Google-søk et verktøy som er lett tilgjengelig i barseltiden. På nettet blir temaer som byssing, amming og gråt på natta blant de mest betente. Det kan være lett å le av det, men vi må ta dette mer på alvor. Mengden av hysteriske mødre i kommentarfelt og nettforum skyldes ikke nødvendigvis bare hormonelle barselkvinner med brakkesjuke. Det kan like gjerne være et symptom på at noe er galt i barselomsorgen i Norge.
Onsdag kunne Dagsavisens Oslo-utgave melde om at nesten ingen nybakte mødre får hjemmebesøk av jordmor etter fødselen. Oslo er ikke i særstilling. Under Arendalsuka gikk Norges Kvinne- og familieforbund hardt ut mot fødselsomsorgen i hele Norge, og pekte på forhold som lang reisevei til fødestua, sykehus som skriver ut nybakte mødre for tidlig, og mangel på jordmødre i kommunene.
Overdrevent effektivitetspress på sykehusene legger et større ansvar på kommunehelsetjenesten enn den er skodd til å takle. Selv om konsekvensene kanskje ikke er åpenbart synlige nå, vil de bli det på sikt. I altfor mange hjem sitter nybakte foreldre i sjokk over å ha fått et barn som de ikke vet opp og ned på. Det er lett å trå feil. Og for mange, vanskelig å be om hjelp.
Det anslås at mellom 3000 og 9000 kvinner lider av fødselsdepresjon hvert år. Mørketallene er definitivt der. Depresjonen rammer ikke bare mødrene, men hele resten av familien. Blir det alvorlig nok, kan det skade den viktige tidlige tilknytningen mellom barn og foreldre. En rekke fagfolk har de senere årene pekt på at barn kan utvikle oppmerksomhetsvansker, angst og depresjon som konsekvens av mors fødselsdepresjon. Flere tilfeller av mishandling og overgrep mot de aller minste kunne vært avdekket med bedre oppfølging fra helsestasjon eller jordmødre. Grusomme historier om filleristing av spedbarn er skrekkeksemplet på hvor galt det kan gå når foreldre som trenger hjelp ikke får det. Havarerte forhold der begge parter føler seg utilstrekkelige er kanskje et mer allment eksempel.
Ekspertrådene er mange og sprikende, og meningene er sterke om hvordan man best skal ta vare på et lite barn. VGs nye spaltist Thea Klingenberg, som har podkasten Familierådet, måtte rykke ut på Facebook forrige uke etter at ordvekslingen i kommentarfeltet under en sak om babyer, søvn og gråt, utviklet seg i negativ retning. Problemstillingen «er det greit å la barn ligge og gråte for å lære det å finne søvnen selv», utløste kommentarer om mishandling og ondskap.
Utrygghet og sterke følelser gir sterke ord. Og sterke ord kan utløse sterke reaksjoner hos sårbare mennesker. Barselkvinnene som raser mot hverandre i kommentarfeltene er ikke gærne nett-troll. De befinner seg bare i en ekstrem situasjon som så mange før dem har vært igjennom, at det forventes at de skal takle den på egen hånd.
Kort liggetid ved sykehusene er en villet politikk. Sykehus med sprengt kapasitet grunnet stappfulle fødestuer om sommeren, er en konsekvens av at mange barn blir planlagt født slik at det ikke blir et stort opphold mellom permisjon og sikker barnehageplass. Å planlegge så kort liggetid ved sykehusene, mens fagfolk advarer om et for dårlig oppfølgingssystem i kommunene, er et sjansespill. Bergen skal få nytt barnesykehus i 2022. Her er det estimert at hele 40 prosent av kvinnene skal kunne skrives ut mellom fire (!) og 24 timer etter fødselen. Det er lite trolig at alle disse mødrene vil være godt i gang med amming, eller flaskemating når de skrives ut. Hva som skjer hvis de ikke får oppfølgingen de trenger etter utskriving avhenger helt av hvilket nettverk de har rundt seg, og hvilke ressurser de har. Vi har sett flere nyhetssaker de siste årene om babyer som blir innlagt på sykehus igjen kort tid etter utskriving grunnet dehydrering.
Norge er et av de beste landene i verden å være mor i, ifølge Redd Barna. Og vi har hatt et godt løp for oppfølging gjennom helsestasjonene. Men det er likevel nødvendig å rette søkelyset mot tilbudet til nybakte foreldre, når dette er under press. Det kommer en tid etter fødselen som for mange blir mye tøffere enn den trenger å være. Fagfolkene, erfaringene og kompetansen er der. Den må bare ut i hjemmene der den trengs.
Vi kan ikke tillate at sviktende oppfølging overlater altfor mange nybakte foreldre til seg selv og skadelige råd på internett.